Hvordan står det til med åpenheten i trønderske kommuner?

Meninger

I en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse kommer det fram at 67 % av alle rektorene og skolelederne som ble spurt mener at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan gå ut offentlig og uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer.

Retten til å ytre seg er definert i Grunnlovens § 100. Ansatte har en grunnlovfestet rett til å ytre seg. Denne lovparagrafen ble revidert i 2004 og det ble uttrykt at man ønsket større deltakelse fra ansatte i den offentlige debatten. Lovgivers intensjon med denne revisjonen var altså å styrke kårene for ansattes ytringsfrihet.

Likevel opplever vi fortsatt i mange tilfeller at denne rettigheten blir forsøkt innskrenket.

Norsk Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De-Facto har de senere årene gjennomført undersøkelser som viser at ytringsfriheten til ansatte i offentlig sektor er svekket til tross for lovendringen i 2004. FAFO kom også med en omfattende rapport i 2016 som viser at ytringsfriheten, spesielt i offentlig sektor, er under press.

Ansatte i oppvekstsektoren har helt spesielle forutsetninger for å delta i den offentlige debatten om spørsmål som berører skole og barnehage. Dersom ytringsfriheten blir innskrenket vil det på flere måter kunne ha betydning for skolen og barnehagen som institusjon. Er det slik at en rektor ikke tør ytre seg om at rammene er for dårlige til å drive skole eller barnehage på en forsvarlig måte, eller at midler prioriteres feil, vil det kunne ha negative konsekvenser for tjenestetilbudet fordi viktige synspunkter ikke kommer frem. Likeså vil det være negativt om ledere og lærere i skole og barnehage ikke kjenner seg trygge på at de kan være med i den offentlige debatten om det pedagogiske innholdet i virksomheten.

I fjor ble det oppnevnt et utvalg som skulle se på varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdere hvilke tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv.

Ekspertutvalget leverte sin utredning om varsling i arbeidslivet den 15. mars og utvalgets hovedfunn er at varsling har størst verdi der varselet blir tatt på alvor, varsleren blir tatt vare på, gode prosesser blir satt i gang umiddelbart for å avklare om det foreligger kritikkverdige forhold og der det eventuelle kritikkverdige forholdet bringes til opphør. Målet er derfor å etablere gode systemer og kulturer i virksomhetene. De understreker videre at ytringsklimaet på arbeidsplassen har stor betydning for hvordan kritikkverdige forhold blir håndtert.

Vi ønsker å utfordre kommuner i Trøndelag til å ta disse signalene på alvor og jobbe systematisk med hvordan ytringsklimaet er på arbeidsplassene og hvordan varslinger mottas og behandles.

Det trengs mot for å signalisere at man ønsker åpenhet, men det vil lønne seg i lengden.