Nyt Norge?

Meninger

Norge er et land hvor mesteparten av det dyrka arealet benyttes til fôrproduksjon i form av gras, beite eller fôrkorn. Allikevel må vi importere protein for å produsere mat og hovedsakelig er dette den mye omdiskuterte soyaen fra Brasil. Selvforsyningsgraden av jordbruksbaserte matvarer er på bare rundt 41 prosent. Den norske lave selvforsyningsgraden er på nivå med industrilandene med lavest selvforsyning i verden, Japan og Sør-Korea. Norge er dermed det landet i verden som er mest avhengig av internasjonal handel med landbruksvarer.

Norge disponerer 2,2 da (2200 m2) dyrka jord pr. innbygger i dag, men arealet minker, ca 4000 da blir omdisponert hvert år. I dag brukes ca. 1/3 av jordbruksarealet til å produsere vekster som korn, poteter, frukt og grønnsaker, mens 2/3 benyttes til grovforproduksjon. Bare en liten andel av kornproduksjonen går til menneskemat,ca10-30 prosent, mens resten går til dyrefôr.

Myndighetene krever stadig produktivitetsvekst, også i landbruket. Den viktigste årsaken til bedret produktivitet, er at kua spiser mer kraftfôr, og yter mer. Kraftfôret har en betydelig andel av soya fra Brasil. Den norske soyaimporten fra Brasil har doblet seg siste 10 årene, en import som er med på å ødelegge regnskogen.

Land- og vannforbruk og utslipp forbundet med importert mat og fôr kommer ikke fram i utslippstall for norsk matproduksjon. Skal landbruket være klimavennlig, må det i tillegg til mange andre gode tiltak, også bety slutt på import av soya til kraftfor!

Alle dyr som får kraftfor bruker arealer som også kan produsere matkorn, grønnsaker og potet vi mennesker kan spise direkte.

For at Norge skal bli mere sjølforsynt og vår matproduksjonen skal ta hensyn til klimakrisen er konklusjonen:

-slutt på import av råvarer til kraftfor

-øke bruk av beite

-areal som kan brukes til matkorn, grønnsaker og potet må brukes til det.

-kjøtt må produseres på gras, og vinterfor til husdyr må dyrkes på arealer som egner seg best til grasproduksjon.

Prisen på soya og korn må økes, bruk av beite og grovfôr må stimuleres, og det må bevilges mer penger til forskning og næringsutvikling av norske fôralternativer.

For oss forbruker betyr dette at vi må spise mindre kjøtt, og mere norskprodusert korn, frukt og grønt. Dette vil gi oss store helsegevinster, bidra til et aktivt landbruk i distriktene og et bedre klima.