Som om vi bryr oss

  Foto: NTB SCANPIX

Det er som om politikerne tror at det automatisk vokser salat og quinoa opp av jorder i Lierne hvis folk slutter med ku og sau.

Meninger

Hva er viktig for folk rundt om i landets kommuner? Det er et spørsmål flere skulle stilt seg i årets valgkamp. Riksmediene våre, for eksempel. De som arrangerer partilederdebatter om spørsmål mediene selv har kokt opp, basert på superenkel forskning i utkanten av egne redaksjonslokaler.

Er vi egentlig opptatt av bompenger her ute i distriktene? Noen steder er vi jo det. Noen av oss må nå betale en tusenlapp eller to i måneden på å kjøre til jobb fordi regjeringen har bygd en vei til oss. En vei der fem biler i kvarteret hadde klart seg med én fil motorvei alle andre ganger enn når høyrefolk skal raskt fra Oslo til hytta. Det kan jo hende vi har lyst til å opponere litt der. Men vil vi derfor stemme på et parti som ikke vil at veien skal betales når den først er bygd? Noen dropper å kjøpe en dyr ferie med kredittkort for så å protestere mot regninga når de kommer hjem.

Det kan jo også hende noen av oss er for bompenger i de store byene fordi de som bor der har det kollektivtilbudet de trenger og vi andre syns de kan benytte seg av det framfor å spy ut unødvendig eksos. Men betyr det derfor at vi er for å betale bompenger på steder der alt annet enn veien legges ned? At vi aksepterer at det blir dyrere å bruke bilen når det blir færre fly til Oslo, når bussen konsentrerer seg om byggefeltene rundt Trondheim og når det skrinne togtilbudet vi ennå har selges til Sverige for fire bugg og en cola? Er det virkelig å tenke miljø og akseptere at vi bli sittende hjemme hver helg mens oslofolk kjører nattbuss?

Det snakkes mye om snikislamisering, men veldig lite om sniknedlegging av vårt eget land. Er det egentlig en sak for oss her ute i distriktet hvordan folk hilser på Kronprinsen? Det er ikke som om majestetene noensinne kommer hit annet enn for å fiske laks i smug. Og er det egentlig noe problem for Namdalen med disse båtflyktningene Jøran Kallmyr og Siv Jensen sitter i hver sin eplehage og frykter?

Er det ikke slik at Namdalen trenger mer, ikke mindre, tilflytting? Er vi ikke mer bekymra for at kompetansen i vårt fylke flykter sørover? Kunne vi kanskje heller raida Sylvi Listhaugs båt i solnedgang og fått en syrisk ingeniør i bytte for de overhallingene og grongningene vi sendte til hovedstaden?

Er egentlig riksmediene seriøse når de tror vi distriktsfolk velger partier basert på hvordan partilederen forvalter sin egen, arvede formue? Vi sitter her i hver våre kommuner som så vidt har råd til å opprettholde et minimum av tjenestetilbud og lurer på om sykehuset vårt er her neste år. Vi hører på folk som kjekler om hva barna skal spise i storefri, mens vi lurer på hvor langt 6-åringene må dra med buss når nok en skole legges ned. Vi hører diskusjoner om eldres mulighet til å velge mellom private og offentlige tilbud samtidig som vi vet at vi har flaks hvis vi og våre naboer har et tilbud i det hele om ikke vi hjelper hverandre på frivillig, dugnadsbasert basis.

Det er artig at det fins nyhetsredaktører og deskjournalister som tror vi velgerne bryr oss mer om elsykler i fjellet enn om vindkraftutbygging. Vi bor her ute på holmer og skjær eller langt inne i skogen eller under en fjelltopp fordi vi setter pris på naturen. Fordi vi ønsker den friske lufta, den hvite snøen, den uberørte horisonten, de fulle fiskevannene, de stille stundene. Det er ikke likegyldig for oss at rikspolitikere vil ødelegge denne verdien fordi de trenger mer kraft nå, som de har solgt vannkrafta til utlandet. La dem bygge sine egne vindmøller på Aker Brygge, på Hovedøya og utenfor Bjørvika der støyen er et mål i seg selv og horisonten likevel forurenses av Muchmuseer i millionklassen.

Miljø har vært valgkampens store vinnertema. Folk flyr til New York for å spise vegetarmat og Gunhild Stordalen snakker vås i Davos. Vi skal stemme på miljøvernerne, for de redder verden med å legge ned norsk landbruk. Det er som om politikerne tror at det automatisk vokser salat og quinoa opp av jorder i Lierne hvis folk slutter med ku og sau. Som om det å dyrke sin egen mat handler om å holde liv i en purreløk og tre reddiker i ei plantekasse på Torshov.

Det var ei tid det ikke gikk an å snakke om miljø uten å snakke om det livsviktige landbruket. Nå er det visst gjengs. Men er det virkelig sant at vi ikke bryr oss om miljøet om vi lever av dem som spiser kjøtt? Om vi driver oppdrett av fisk til sushirestaurantene rundt Stortinget og lar kyrne våre fise i fred? Om vi er for opptatt av forvaltning av våre egne skoger i Namdalen til å holde oversikt over hvor mange trær som plantes og rives i Oslo sentrum?

Det er lenge siden NRK la ned distriktet, men ennå er vi noen som bor her. La Politisk kvarter og Dagsrevyen gå sin gang. Lukk avisa noen minutter. Se deg rundt. Ta turen til stemmelokalene på mandag, og husk at du har lov til å stemme ut ifra hva du selv mener er best for deg selv og andre der du bor. Det er tross alt lokalvalg, selv om noen prøver å fortelle deg noe annet.

Godt valg!