Vern av barn. Et samfunnsansvar.

Meninger

Omtrent 3500 barn og deres familier får i dag hjelp og støtte fra barnevernet i Trøndelag. I underkant av 2000 barn fikk sin sak undersøkt av kommunalt barnevern i Trøndelag første halvår 2019. Mange av disse barna og deres familier er svært fornøyde med hjelpa de får. Andre er ikke det. Noen ganger er barn og deres familier uenige med barnevernet i hva som er til barnets beste. Andre ganger er det slik at barn og barnevernet i fellesskap er uenige med hva barnas foreldre mener. Og kanskje oftere enn det folk vet, er både barn, foreldre og barnevernet enige. Barnevernet kan ikke unnlate å gjøre sin jobb uansett enighet eller ikke. Det ligger i barnevernets mandat og oppgave at det nødvendigvis er slik. Men uansett: Vi skal gjøre vår jobb på en respektfull måte, både når vi er enige og uenige.

Vi kommer tilbake til dette med enighet.

Vi som arbeider i det kommunale barnevernet i Trøndelag har valgt dette yrket fordi vi anser barn som minst like viktige mennesker som voksne, og vi vil at barn skal vokse opp trygt med voksne som gir den omsorgen de trenger.  Vi har valgt dette yrket fordi vi vet vi kan være med på å gjøre en viktig forskjell i barns liv.

Vi som leder de kommunale barneverntjenestene i Trøndelag har sammen med våre eiere og ledere (les; ordførere og rådmenn) et betydelig ansvar for at kommunene gir forsvarlige og gode barneverntjenester til alle barn som har behov for og rett til barnevernets hjelp. Barnevernlederne i Trøndelag opplever å ha ordførere og rådmenn som har interesse og engasjement for at barn skal vernes og hjelpes når det er behov for det, både i og utenfor barnevernet. Det er så bra!

Ansvaret for å verne barn er ikke kommunenes alene, det ligger også til storting og regjering å skape nasjonale rammer for forsvarlig tjenesteutøvelse i barnevernet. Sist sommer besluttet for eksempel Stortinget en viktig lovendring; barnevernloven ble en rettighetslov for barna. Det betyr at barn med hjelp fra barnevernet har fått bedre rettsikkerhet. Norge går foran og lovfester at barns trygghet og sikkerhet skal prioriteres. Det er så bra!

Fylkesmannen og Helsetilsynet har som oppgave å føre tilsyn med barnevernet, og skal sammen med andre aktører som KS, departement og direktorat være pådrivere for at det skjer utvikling i fagfeltet. I Trøndelag opplever barnevernlederne en tydelig Fylkesmann som sier fra når barn ikke får riktig vern til riktig tid, og som kombinerer det med stort engasjement for å også utvikle barnevernet på en måte som gjør det tryggere å være barn i Trøndelag. Det er så bra!

Våre toppolitikere har også et engasjement for et barnevern som fungerer til beste for barna og deres familier. Tidligere statsråd Linda H. Helleland har gitt det kommunale barnevernet «rødt, grønt eller gult lys», for å få fram i hvilke kommuner det har vært fare for svikt i barnevernet de siste årene. Fylkesmennene gjør det samme, men i mer nyansert form og med flere parameter. Erna stilte i sin nyttårstale i år et spørsmål om suksesshistorier i barnevernet. Spørsmålet har skapt engasjement i form av aksjonen #heierna, der barnevernsansatte og andre gir uttrykk for at rammevilkårene i dagens kommunale barnevern er medvirkende årsak til manglende suksesshistorier. Kjell Ingolf Ropstad er vår nye statsråd. Hans ansikt i media vitner også om engasjement og meninger om Norges barnevern.

Kommunalt barnevern fått mye oppmerksomhet i media tidligere i 2019. Både i media av det såkalte sosiale slaget, og i øvrig media. Ikke så sjelden er det pekt på at det er det kommunale barnevernet som svikter barna når tiltak og oppfølging ikke blir god nok og til riktig tid. Innimellom kan det nesten se ut som om ansatte og ledere i barnevernet står alene om ansvaret når det skjer svikt.  Vi som er barnevernledere i Trøndelag er ikke enig i at det er barnevernets ansatte og ledere som alene svikter barna når vi ikke får gjort de oppgavene vi er lovpålagt å gjøre. Vi mener faktisk at gjentatt svikt i kommunalt barnevern i mange kommuner i Norge over år, viser at barneverntjenestene ikke til enhver tid er rustet til å klare de omfattende oppgavene og ansvaret som kommunalt barnevern har.

Storting, Regjering, Fylkesmenn, lokalpolitikere og rådmenn har også et stort ansvar for å sørge for at barn får et godt nok vern mot vold, overgrep, mishandling og omsorgssvikt. Alle som jobber med barn i skole, barnehage og helse har også et ansvar for å se barna, og gi dem forståelse og hjelp før det eventuelt må til tyngre tiltak i barnevernet. Barn som oppleves som vanskelige barn, må av oss alle bli sett og forstått som barn som har det vanskelig. Det er alle voksnes ansvar. Hver og en av oss har et ansvar når vi nå skal gå til valg på hvem som skal lede våre kommuner og Trøndelag fylke.

Barnevernlederne i Trøndelag ser det samme som ble påpekt i en kronikk i Adressa den 2. september; «….vi rakk ikke innom barnevern i denne valgkampen heller». Tida har gått med til å snakke høyt om bompenger, buss, eldreomsorg og skolemat, som kronikkforfatteren påpeker. Hun tar med alvorlig svikt i saker som har skjedd overfor barn i Trøndelag, og peker på at lokalpolitikerne har ansvar når dette skjer.

Vi som arbeider med barn i de kommunale barnevernet kjenner vårt spesielle ansvar, og vi arbeider hardt for å prioritere riktig og jobbe forsvarlig. I arbeidshverdagen skal vi møte barn og foreldre, også når de ikke er enige i våre beslutninger. Og vi skal møte de som er skuffet for at hjelpen fra barnevernet uteble, eller ble for sporadisk på grunn av alt for mange skifter av kontaktpersoner i barnevernet.  

Det har vært politisk vilje til å satse på interkommunale barneverntjenester i Trøndelag. Dette har bidratt til bedre tjenester med økt kompetanse og større fagmiljø.  Det kommunale barnevernet er i dag likevel ikke rustet tilstrekkelig til å alltid kunne være stabile og robuste tjenester. Det fører dessverre til at ikke alle barn får rett hjelp til rett tid. For å få til det må politikerne ha mot til å prioritere vern av sårbare barn, og de politikerne som har det motet må bli valgt inn i sentrale verv.

Vi som leder barneverntjenestene i Trøndelag mener absolutt at det skal rettes et kritisk blikk på hvordan Norges barnevern skal være. Det er så bra at det rettes et kritisk søkelys på en tjeneste som utgjør så stor forskjell for enkeltmennesker! Men vi kan ikke sitte stille og akseptere at kritikken rettes mot det kommunale barnevernet som enkelttjenester og enkeltpersoner, uten at det blir sett på hvilke rammebetingelser tjenesten er gitt av lokale og nasjonale myndigheter. Tjenestene blir ikke bedre av høy turnover som følge av for stor slitasje eller fordi det blir for vanskelig å stå i kritikk over tid.

I perioden fram til 2024 settes det inn mange ulike nasjonale tiltak for å øke kompetansen i barnevernet. Det satses på ledelse, på kompetanseheving og tettere dialog mellom kommuner og Fylkesmenn. Det gis veiledning til kommuner med alvorlig svikt i barnevernet over år, og tjenestestøtteprogram for å ruste opp enkelttjenester. Alt dette er veldig, veldig bra! Vi som er barnevernledere i Trøndelag tror samfunnet likevel må være forberedt på at det tar år å ruste opp et barnevern med en turnover på ca 30 %, i en tjeneste der det er for få stillingshjemler og for mange ubesatte stillinger nær der barna og deres familier bor. Vi trenger både kompetansehevende tiltak og bedre rammevilkår for å få ansatte som står i jobben i mange år.  Det må komme i tillegg til tilstrekkelig med stillinger og egnet kompetanse, dersom vi skal få gitt forsvarlig hjelp de barna som har det vanskelig og utrygt i sitt eget hjem.

Vi vet at vern av barn er et samfunnsansvar der vi som barnevernledere har en viktig rolle, sammen med mange andre voksne. Og vi vet at måten dette samfunnsansvaret forvaltes på i dag, vil bety mye for det trønderske samfunnet i mange, mange år fram i tid. Nettopp fordi de barna som i dag har behov for barnevernets hjelp, også er en viktig del av framtidens voksne innbyggere i Trøndelag. Hvilken hjelp og støtte de gis i dag, vil være med på å prege deres forhold til samfunnet og deres bidrag til samfunnet mange år fram i tid. For å si det med Kari Killen: «Barndommen varer i generasjoner».


Godt valg!