Heltid for alle eller for de få?

Meninger

I det siste har Fagforbundet Trøndelag fartet rundt om i kommunene for å oppfordre folk til å bruke stemmeretten sin. Det vi hører når vi er der ute og treffer arbeidstakerne er at de ønsker større stillinger. Dette er særlig i de kvinnedominerte yrkene.

Så er det mange som sier at de ikke ønsker å jobbe heltid, de vil jobbe ca 60 - 80 %, og da må spørsmålene stilles om hvorfor det?

De aller fleste begrunner det med at det er tøft og stå i 100 % stilling, og da er det noe annet som må sees på mener jeg. Det må sees på om grunnbemanningen er god. Er det slik at du faktisk kan gå på jobb om du ikke er helt 100 % i form en dag eller to, eller er det slik at du vet det går kraftig utover dine kolleger om du kommer på jobb og ikke kan yte optimalt? Da blir det slik at man i stedet er hjemme fra jobb, da kan det jo være at en får leie inn noen men det er slett ikke sikkert.

I veldig mange tilfeller så blir det ikke leid inn ved første dags fravær og da blir det uansett tøft for de som er igjen på jobb.

På vår ferd rundt om i Trøndelag har vi hørt følgende uttalelser;

  • Kvinner trenger ikke jobbe mer enn 60 – 80% fordi de skal ta seg av unger og hus
  • Man trenger ikke flere hele stillinger, det blir så dyrt om det blir sykdom/sykemeldinger
  • Det går ikke opp på grunn av turnusen

Da har jeg noen betimelige spørsmål;

Hva med kvinners rett til å få en god pensjon, den er faktisk avhengig av at man har jobbet i store stillinger over mange år.

Hva med muligheten til å få lån? – det får man ikke når man har fast en 40 % stilling, men jobber ekstra så man tjener ca det samme som en 100%.

Hva om mannfolka kunne begynt å ta større del i arbeidet på hjemmebane med barn og hus, og ja jeg vet at vi kvinner må slippe de til og la de få gjøre ting på sin måte. Og jeg vet også om flere som begge jobber 100 % og har grei arbeidsfordeling i hjemmet.

At det ikke går opp på grunn av turnusen kjøper jeg ikke, hva med mannsdominerte yrker der de også jobber turnus – der er det ikke noe problem.

Vi må være villige til å se på flere ting samtidig ellers får vi ikke løst deltidskrisen.

Det må selvsagt være rom for de som av helsemessige årsaker ikke klarer å stå i store stillinger, og der har vi lovverk og avtaler som skal ivareta dem. Men da må arbeidskapasiteten gjenspeiles gjennom hele året. Det kan ikke være slik at de som for eksempel har en uføregrad skal jobbe veldig intensivt på sommeren og nesten ingen ting før eller etter. Dette kan føre til at vi belaster de unødig mye som igjen fører til sykefravær, og det er ikke det vi trenger.  Arbeidskapasiteten må gjenspeiles gjennom hele året. Vi snakker om kvalitet og kontinuitet, og det vil jeg tro fordrer jevne oppmøter og ikke lange perioder borte fra jobben.

Alle som av en eller annen grunn har jobbet deltid og shoppet vakter for å få nok og leve av har fått en annen hverdag når de har fått 100% stilling. De kan da planlegge fritiden sin, har mulighet til å delta i sosiale sammenhenger uten forbehold om mulig jobbing, slippe å ligge med tlf på nattbordet, eller ta den med på toalettet fordi du er redd for å gå glipp av noen vakter.

Hele faste stillinger og økt grunnbemanning vil føre til mindre sykefravær, bedre trivsel på jobb som blir bedre for de vi er der for, bedre kvalitet og kontinuitet på tjenestene.

Men alt dette er avhengig av at vi har politikere, ledere og ansatte som er villige til å gjøre en innsats. Det må muligens flyttes noen penger fra en budsjettpost som kalles «vikar» til budsjettposten for faste hele stillinger. Det må være en villighet til å tenke heltid og ha en heltidskultur på arbeidsplassen, i kommunen eller ulike foretak.

Med heltid blir det større muligheter for alle, og ikke minst er det meget bra for de vi er der for – nemlig tjenestemottakerne.