Valg-kommentar:

«Det er nesten så en synes synd på lokale venstrepolitikere i Namdalen»

Lokalvalget viste at det farer en rød-grønn klimabølge over hele landet. Uten Venstre. Partiet som alltid har satt merkelappen «miljøpartiet» på seg selv. De som er opptatt av miljøet bryr seg ikke om Venstre.

KOMMENTAR: Venstres lokalpolitikere har jobbet hardt og fått dårlig betaling, skriver nyhetsredaktør Lars Mørkved. Her er Geir Olav Knappe og Anne Cecilie Holm i Namsos Venstre.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Miljøpartiet De Grønne kommer til å være i politisk lykkerus i flere uker framover. De er blitt et av landets største partier og blant sine velgere er de troverdig når de snakker om klima- og miljøtiltak. Hvordan lufta skal bli bedre for de som bor i byene og hvilken politikk som må til for ivareta naturen? MDG har lyktes med sin politikk, spesielt i Oslo. Venstre har miljøministeren i regjeringa, men Venstre må ofte snakke mot sine regjeringspartnere i miljøspørsmål.

Det er uheldig over tid.

Venstre har alltid hatt en evne til å overleve når det har sett som mørkest ut på meningsmålingene. Det fikk man et eksempel på under Stortingsvalget i 2017 da de fikk nødhjelp fra høyrevelgere. De sørget for at Venstre kom seg over den berømmelige sperregrensen. Denne gangen møtte de veggen med et brak og det skal bli spennende å se om Trine Skei Grande overlever som leder fram mot neste valg i 2021. Det er mye som står på spill for landets eldste parti.

Hun er en dreven politiker, dyktig på mange områder og har utrettet en stor jobb for partiet Venstre, men de siste årene har det haltet og buttet imot. Hun har skjelt ut partifeller i landsstyret og lokale Venstre-ledere ut i distriktet som har ropt ut et faresignal om partiet ikke er troverdig lenger på landsbygda.

Det er nesten så en synes synd på lokale venstrepolitikere i Namdalen, spesielt i Namsos og Nærøysund. De har jobbet hardt og fått dårlig betaling. De har vært oppofrende for å nå ut til folket. Blant annet stakk til skogs. Namsosingene er glad i bymarka, ved den populære turhytta Setertun kunne en treffe på Venstres toppkandidat Geir Olav Knappe og et knippe av hans trofaste partifeller. De serverte kaffe og var synlig for brukerne av bymarka, men det var ikke nok.

Det finnes flere lokale venstrefolk i Namdalen som kunne ha gjort en god jobb i arbeidet med å forme blant annet de nye storkommunene i Namsos og Nærøysund, men de var sjanseløse. For i Namdalen som i resten av landet, er velgerne lei av den borgerlige regjeringa som Venstre og KrF er en del av.

Høyre fikk en smell, men de kan løfte seg. Frp har fått en smekk i sin troverdighet rundt bomringpolitikken og de får lite igjen for å hakke ned på innvandrere og asylsøkere, og ikke minst – en rekke Frp-justisminstere har mistet ansiktet ved å opptre klanderverdig. Ettertiden vil vise hvor lurt det var av Venstre og KrF å gå inn i regjering. SV blødde lenger etter at de satt i regjering med Sp og Ap, men de kan i dag smile bredt. De er tilbake.

Både Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad har over lang tid hamret på budskapet om at de har oppnådd mye i regjering. Det kan de sikkert ha rett, men velgerne lytter ikke til dem. Partiene treffer ikke en gang sine kjernevelgere og da bør det blinke noen lys. Finnes det en annen kurs? Samme øvelse som de må gjøre i Arbeiderpartiet, som også er valgets store taper med unntak av i Namdalen.

Venstre har historisk sett hatt stor innflytelse i Namdalen med ordførere i flere kommuner – sist i Flatanger. Det er ei fattig trøst at de kan være med å sørge for et ordførerskifte på Leka. I Namsos og Nærøysund sitter de ribbet tilbake. Vi vil nok høre fra Venstre-representantene de kommende fire årene, men stemmene er betydelig redusert.

Per i dag er det dessuten lite drahjelp å få fra sentralt hold.