Kan etikkarbeid forebygge sykefravær i helse- og omsorgssektoren?

KRONIKK: Siri Andreassen Devik, førsteamanuensis, Senter for omsorgsforskning/Nord universitet.  Foto: BJØRN TORE NESS

Meninger

Det haster med å finne løsninger som kan sikre sykehjem og hjemmetjenester stabil og kompetent bemanning i framtida. I følge NSF er sykepleiemangelen allerede et faktum, og tjenesten har et vedvarende høyt sykefravær. Flere hender, mer lønn og større stillinger er selvfølgelige virkemidler, men kreves det mer? Hva skal til for å oppleve gode arbeidsdager og motivasjon til å fortsette – eller for at sykepleiere og helsefagarbeidere skal blomstre, som Lill S. Larsen uttrykker det i en artikkel i Sykepleien nylig.

Dette er spørsmål vi ønsker å undersøke i et planlagt forskningsprosjekt. Vår hypotese er at etikkarbeid gir helsefremmende arbeidsmiljø som både øker ansattes evne til å stå i omsorgsstillinger og til å utøve gode tjenester.

Etikken er tidløs i omsorgsarbeidet – den er selve grunnlaget for helsearbeiderens kunnskap, ferdigheter og utøvelse. Ja, den kan bli oppfattet som så selvfølgelig at man tenker den ligger i ryggmargen, som en avdelingsleder ved et sykehjem uttrykte det i et intervju. Samtidig ser vi at tjenesten stadig gjennomgår endringer som legger press på etikken og noen ganger gjør den usynlig. Spørsmålet er hvordan kravene til effektivitet og kontroll virker inn på de menneskelige ressursene, det kliniske blikket og de etiske idealene. I intervju forteller helsearbeidere om vanskelige prioriteringer, om utfordringer med brukermedvirkning, om bruk av tvang, om å møte krav fra pårørende og annet helsepersonell, om vanskeligheter med å trøste og om følelsen av å svikte. De kjenner på mye dårlig samvittighet.

I et forskningsprosjekt i Trøndelag i 2018 fant vi svært høye nivå av samvittighetsstress hos ansatte i sykehjem og hjemmetjenester. Det som gav mest stress var å ikke greie å gi den pleien de mente pasienten behøvde. De opplevde også arbeidet så krevende at det i stor grad gikk utover evnen til å være tilstede for egen familie. Den totale belastningen kan bli stor.

Det finnes god dokumentasjon på at samvittighetsstress og moralsk uro er knyttet til utvikling av utbrenthet hos sykepleiere. Det finnes også forskning som viser at helsearbeidere som ofte opplever mentalt stress og ubalanse mellom egne følelser og de følelser som må vises utad, har økt risiko for legemeldt sykefravær. Samtidig viser studier at det å få muligheter til å bearbeide og reflektere over etiske problemstillinger i arbeidet, kan styrke helsearbeideres moralske integritet og evne til å strekke til.

Hva som påvirker nærvær og ansattes arbeidshelse er et komplekst felt. Vi vet imidlertid at idealene knyttet til godt arbeid er forbundet med at arbeidet er faglig stimulerende, meningsfylt og i tråd med personlige verdier. En offentlig utredning fra 2010 påpeker at kompetanse, mestring og mulighet for fagutvikling har en direkte sammenheng med den enkeltes arbeidsevne og nærvær på arbeidsplassen, og framhever etisk kompetanseheving som særlig betydningsfullt for helsearbeidere. En masteroppgave fra 2011 viser nettopp at den nasjonale satsningen på etisk kompetanse, som startet i 2007, kan ha hatt positive utslag for tre kommuner som var med i undersøkelsen. Sykefraværet ble i disse kommunene redusert med 7 prosent i perioden 2007-2009. 

Ledelse er en nøkkel om man skal lykkes med å sette i verk systematisk etikkarbeid. Da vi intervjuet avdelingsledere i 2018 var de tydelige på viktigheten av etikkarbeid, men erfarte samtidig at det ikke alltid er lett å arbeide med. Det er utfordrende å konkretisere etikken i daglig praksis og de strever med å sette av tid. Mange av lederne hadde imidlertid inntrykk av at ansatte selv finner tid til etisk refleksjon i rapportene mellom vaktskifter. Ansatte mente derimot at de trenger mer tid til å reflektere sammen og at rapportsituasjoner ikke dekker behovet. Tid til rapporter er dessuten noe det blir skåret ned på i mange kommuner.

Å arbeide med etikk krever tid, ressurser og forutsigbarhet. I vårt forskningsprosjekt skal innsatsen rettes mot systematikk og ledelse av etikkarbeid, men også mot hvordan man metodisk kan arbeide med etikk som ivaretar behovet for effektivitet i tillegg til den faglige utviklingen. Blant annet innebærer metodene bruk av teknologi.

Gode tjenester krever høy moralsk bevissthet hos ansatte og derfor et miljø som både ivaretar og stimulerer denne kompetansen. Om våre hypoteser stemmer kan resultatene bli et viktig bidrag i kommunenes arbeid med å beholde, foredle og tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft, og det med tiltak som ikke er kostbare.