Domstolkommisjonens forslag om å nedlegge Namdal tingrett

Meninger

Gjennom flere runder har vi opplevd at nasjonale myndigheter vil endre domstolstrukturen ved å legge ned tingrettene. Sist i 2015 da Domstoladministrasjonen blant annet foreslo å slå sammen Namdal og Inntrøndelag tingrett med lokalisering i Steinkjer. Den gangen ble dette trukket tilbake etter sterk lokal motstand.

Tirsdag presenteres første delrapport fra Domstolkommisjonen, som ble oppnevnt av regjeringa i august 2017. Deres mandat har vært å vurdere hvordan domstolene bør være organisert for å «svare på samfunnet sine forventningar om effektivitet og rettstryggleik».

Ifølge Adresseavisen kommer delrapporten med kraftig lut: «Det er for mange og tynt bemannede rettssteder i Norge». To av tre tingretter skal legges ned og halvparten av landets rettslokaler skal stenges for godt. Hele Trøndelag foreslås samlet til en tingrett, der bare Steinkjer videreføres med rettslokaler i tillegg til Trondheim. Det vil si at både Fosen tingrett på Brekstad og Namdal tingrett i Namsos forslås lagt ned.

«Slik kan det ikke fortsette», konkluderer kommisjonen og peker på at prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt, er under press.

Namdal regionråd har ikke lest kommisjonens delrapport, da denne først presenteres tirsdag. Men Adresseavisens beskrivelser forteller oss at rapporten føyer seg pent inn i rekken av sentraliserende tiltak foreskrevet av dagens regjering.

I uttalelsen fra Region Namdal og forslaget til strukturendring i 2015 heter det blant annet:

«For oss handler dette om innbyggernes rettssikkerhet og at namdalingene har akseptabel reisetid til nærmeste tingrett».   …. «I et samfunnsperspektiv bidrar Namdal tingrett positivt i regionen. Den leverer tjenester av god kvalitet, bidrar til at vi har et godt kompetansemiljø og tilgang til advokattjenester i store deler av regionen, og det er selvfølgelig viktige arbeidsplasser i en distriktsregion».

Vi kan ikke se at noe av dette er endret. Alle argumentene gjelder også i dag, og forsterkes og bekreftes gjennom alle andre strukturendringene som er foreslått og gjennomført på disse fire åra. Fellestrekket er en gjennomgående svekkelse av høykompetanse i distriktene og  kraftig sentralisering av statlige og regionale tjenester og tilbud som alle har gått utover tilbud og nærhet til disse i distriktene.

Vi skal ikke gå dypt inn i argumentasjonen om ei utredning som vi ikke har lest, men vil med utgangspunkt i de konklusjonene som er presentert i Adressa, og på generelt grunnlag påpeke:

  • Nærhet har stor verdi når det gjelder rettssikkerhet, lokalkunnskap og mindre belastende rettsprosesser
  • Digitalisering gir muligheter for desentrale løsninger og deling av kompetanse
  • Sentralisering gir ikke automatisk god samfunnsøkonomi eller gode løsninger for innbyggerne, saksparter osv.

Dette handler ikke bare om domstolenes egne behov og krav. Det handler minst like mye om hva landets innbyggere, i byene som i distriktet, har behov for og er tjent med.