Videregåendeelever på Namdalskysten får tidlig smaken på arbeidslivet:

«Det er nå jeg virkelig har lært»

Videregående skoler på Namdalskysten har suksess med virkelighetsnær undervisning i bedrift. For kompetanse er mer enn teoretisk kunnskap. Det er også praktiske ferdigheter.

Restaurant-og matfagelever ved YNVS i tett samarbeid med Lerøy sin superkokk Fredrik Hald 

Meninger

Skolene utdanner og former arbeidstakere til næringsliv og det offentlige. På Namdalskysten tror vi det er lurt at de som ansetter morgendagens arbeidstakere har innvirkning på hva elevene kan, når de får sine vitnemål. Gjennom flere år har næringsliv og videregående i regionen jobbet kontinuerlig og målbevisst for å gjøre utdanningene så relevant som mulig i forhold til arbeidsmarkeder som endrer seg stadig raskere.

Samarbeidet har gitt næringslivet mulighet til å dele sine tanker om både utdanningsløp og innhold, gjennom innspill til fagplaner, læreplaner og praksisplaner. Bedriftene stiller samtidig opp som forelesere i klasserommet, og med praksisplasser med tydelige krav til både elever og skole.

Det ser vi utelukkende positive resultater av. Bedriftene opplever at elevene er bedre forberedt når de skal ut i lære. Og – kanskje like viktig – elevene sier at undervisningen blir bedre:

«Det er nå jeg virkelig har lært».

«Vi får knagger å henge teorien på».

«Praksis gir meg god språktrening», sier mange av våre fremmedspråklige elever.

Ungdommer på Namdalskysten er heldige. De er heldige fordi nærings- og samfunnsaktører ser ressursene og potensialet hver enkelt av dem har. Dette henger selvsagt nøye sammen med at næringslivet ekspanderer og har et stort rekrutteringsbehov, som utdanningsinstitusjonene forsøker å fylle best mulig. Det krever at den videregående opplæringen holder tritt med utviklingen. Vi som jobber med utdanning, ser at vi er avhengige av at elevene får ta del i arbeidslivet også under utdanning.

Vi er vel alle enige om det trengs både hode og hender for å utføre praktisk arbeid, det holder ikke med bare hendene. Heldigvis aktiveres både hodet og læringsevnen gjennom praktisk utfoldelse. I skolen vil vi at elevene ikke bare skal lære teori, de utvikler seg enda bedre når de tar del i praktisk arbeid og kjenner at hodet og hendene jobber sammen.

I år møter nærmere 50 av våre elever innen Helse og oppvekst (HO) virkeligheten gjennom praksisperioder i lokale grunnskoler, barnehager og helseinstitusjoner. En partnerskapsavtale muliggjør dette. Tilgangen til praksis løser vi gjennom faste møter mellom videregående skole og kommunene hvert halvår. I barne- og ungdomsarbeiderfaget samarbeider vi også med barnehagene om gjennomføring av eksamen. Ansatte fra samarbeidsbedrifter brukes også som sensorer ved tverrfaglige programfagseksamener.

Opplæringskontorene er viktige nav i skole/næringslivssamarbeidet. De organiserer nettverksmøter med bedriftene, prognoserer hvilken type arbeidskraft det vil være behov for i framtida. Sammen har vi også tilpasset læreplanene til det lokale næringslivets behov.

Det er viktig for elevene å møte næringslivet og det virkelige arbeidslivet gjennom skoleåret. Det er viktig også for næringslivet å møte elevene og skolene. Erfaringene fra det flerårige og tette skolesamarbeidet gjør at stadig flere bedrifter åpner for å ta imot elever i praksis. Det gjør at de videregående skolene i regionen tilbyr praksisperioder i bedrift på stadig flere programområder – fra enkeltdager og opp til to uker.

Nå har vi også gitt elever på studiespesialisering muligheter for praksis i bedrift. Både faglærere og elever synes dette er lærerikt. Det er ikke overraskende, men bekrefter at vi lærer best når vi får bruke både hodet og hendene.