Folk var bekymra for klimaet for 49 år siden også - bare les dette diktet fra Finn Tangen

Marthe Tangen har sendt inn dette diktet, som hennes far Finn Tangen skrev det året hun ble født - i 1970.

SKREV DIKT: Finn Tangen, avbildet i NA i 2012 - senere på året døde han av kreft.  Foto: Grete Wolden

Meninger

I lys av dagens klimadebatter ønsker jeg å dele med dere en tekst som min far, Finn Tangen, skrev i 1970. Den viser at allerede for nesten 50 år siden var de redde for konsekvensene av datidens miljøforsøpling og bekymret for mangel på tiltak.

Langt der ute i det mørke

venter nye grønne kloder,

venter kun på å bli funnet.

Jorden er et vrak i dag,

omgitt av en giftig atmosfære.

Moder Jord, hva har vi gjort mot deg!

Nå er alle røster tause

de som stadig skrek om mer,

mer til alle, mer penger, mer søppel,

mer giftgass opp i luften

som engang var klar og blå.

Engang kunne kursen endres,

nå er det for sent å snu.

Hvorfor var det slike vansker

med å fatte sammenhengen

i naturens store pulsslag

som for oss er selve livet

og vi alle burde kjenne

som vår egen bukselomme

At vi ikke kunne skjønne

den gang elvene ble gule,

fiskene døde i fabrikkslam,

oljen vasket våre strender

hvor lik av fugler fløt,

at slik elvene ble mettet

ville jorden engang kveles

under tyngden av vårt grep.

Nå er kursen satt mot altet,

og de beste skip vi laget

styrer ut i evigheten

for å redde disse stumper

av den gamle menneskehet

Tenk så tåpelige tanker

som vi tenkte da vi trodde

at atomkrig var den dommedag

de lærde siktet til.

For i dag da vet vi alle,

en atomkrig ville være

som å få en ærlig kule

mot den giftgule kreftsvulst

som fortærer vår planet.

Vi er bare få tilbake

så forgiftet og forstumpet

vi har råtnet vi som jorden.

Men vi gjør et siste krafttak

for berge det vi makter

fra vår gamle syke jord.

Vi som nå har startet skipet

vet at denne siste sæden

skal vi aldri høste selv.

Baugen peker mot en klode

tusener av lysår ute

ferden blir for lang for oss.

Derfor er vi her i rommet

liksom nybrottsmenn i skogen,

vi har sådd-, et barn bil høste,

de som er og de som fødes.

De skal bringe slekten videre

til det endelige mål.

Det vi aldri må glemme-,

at vårt rykte er en morders-,

vil vi alltid bringe med oss

helt til verdensrommets grenser.

Husk at bak oss ligger liket

av vår bgamle grønne klode.

Alle slekter må få vite

denne nidingdåd vi gjorde

for så kan vi kanskje sikre

at det aldri skjer igjen!

Finn Tangen 1970

(Tangen døde 17. september 2012)