«Tanken har slått meg at barna har et mer fornuftig forhold til mobil enn oss middelaldrende voksne»

MOBILKONTAKT: Tiåringene Sanna og Oliver har fått seg smarttelefon for første gang, og er ivrige på å vise det fram for oldemor Marit (92). Selv om mobiltelefonen har skremmende muligheter, kan den også bedre måten vi leser på – og styrke kontakten mellom mennesker, skriver NAs sjefredaktør i denne kommentaren. 

Meninger

De fleste som leser NA kommer til å lese denne artikkelen på mobiltelefonen sin. De offisielle lesertallene som byrået Kantar lager på oppdrag for Mediebedriftene, viser iallfall at NA nå har 18.900 daglige lesere på mobil – og 18.800 på papir. Totalt er det 27.700 som leser NA daglig. Selv om det er blitt litt færre lesere på papir, er det økninga på mobil som gjør at den totale lesinga går opp, og at NA for første gang vippet over til å være størst på mobil. NA er litt over 100 år gammel, men det tok altså bare litt over ti år før mobiltelefonen ble plattformen flest av våre lesere bruker NA på. Det sier litt om krafta og farten som ligger i den teknologiske utviklinga.

Det at leservanene har endret seg slik, er ikke helt overraskende. For bare noen få år siden var det mange som trodde at papiravisa ville være helt borte innen 2020. En av de mange tingene som ikke er gått slik vi forventet, er at så mange fortsatt leser avisa på papir. Denne uka ble Karl Ove Knausgård plukket ut til å være en av flere forfattere som skal skrive ei bok som først skal leses om 100 år. Hvis folk fortsatt kan lese om 100 år. Språket har trolig endret seg, og ingen vet hvordan vi kommer til å lese, men hvis jeg skal tippe nå så tror jeg at det fortsatt vil finnes papir, skrift og bøker. For selv om mobiltelefonen er i ferd med å bli noe av det viktigste i livene våre, er den bare et redskap. Brukt på rett måte, kan den forsterke og forbedre både vår måte å lese på, og kontakten mellom mennesker.

Hjemme hos meg fikk de to tiåringene smarttelefon i bursdagsgave for et par uker siden. De har ventet noen år allerede, og var langt fra dem som var først ute. Hele høstferien ble brukt på YouTube, TikTok, FlippKlipp og i en strøm av meldinger til venner og familie. Og til å se seg selv i Pride-paraden på artikkelen, videoen og bildeserien som NA la ut. Som lokalavis konkurrerer vi altså med internasjonale giganter om oppmerksomheten. Men når vi har lokalt innhold som angår folk, ser vi altså at namdalingene vil lese det, og velger å bruke tid på det. I sommer, så vi også at tida folk brukte på å lese NA på mobil og nett gikk opp.

Samtidig med at bruken av mobil øker, skapes det et behov for å få oversikt og ro – rett og slett følelsen av å kunne koble litt ut i den flyktige og fragmenterte digitale hverdagen. Det er få ting som er så egnet til det som bøker. I klassen til de to tiåringene, der de aller fleste altså har smarttelefon, har de deltatt i Sommerles – en kampanje der barn leser bøker. I Namsos har 722 elever deltatt. De leste til sammen 9.388 bøker. Johannes Lillevik Førde (10) leste hele 136 bøker. Men i snitt har altså alle elevene lest 13 bøker hver. Og den store motivasjonen for å lese er å registrere hver bok en har lest – på en egen app på mobiltelefonen. Der får en poeng og en egen avatar – en slags digital figur og identitet. Du kan legge inn bokanmeldelser og dele dem med dine venner. Og når du har samlet nok poeng kan du gå på biblioteket og hente en premie.

Tanken har slått meg at barna, de som er oppvokst med mobil som førstevalg, har et mer fornuftig forhold til mobil enn oss middelaldrende voksne. Mobilen er et kraftfullt verktøy, og har en del skremmende muligheter. Men når noen misbruker dem, er det som regel voksne inn i bildet. Mobilen betyr ikke slutten på papir og det trykte ord, like lite som radio, tv og nettbrett gjorde det.

Sannsynligvis gjør den bare at kvaliteten på det vi trykker på papir må bli enda bedre – og mer relevant. Og relevant innhold som engasjerer er like viktig, uansett om du er ti eller 100 år.