Klimakvotekjøp, kjepphester og klimafornekting

Leserinnlegg
Meninger

Norge har i mange år kjøpt klimakvoter i utlandet. Går det som det høres ut fra Naturvernforbundet i vindkraftdebatten og fra statssekr. Rotevatn (V) om klimaskogplanting i statsbudsjettet, må vi vel belage oss på å øke kvotekjøpene i årene som kommer. Jeg undres imidlertid på om budsjettposten «klimakvotekjøp» er en åpen sekkepost hvor partier fritt kan stappe både biologisk mangfoldkjepphester og klimafornektelse ned i for å slippe å gjennomføre billige innenlandske klimatiltak?

Naturvernforbundet har nå havnet i et interessant dilemma som via dertil egnede politisk partier vil kunne gi store innhogg i budsjettposten «klimakvotekjøp»? Iflg. FNs Klimapanel seiler vi inn i en klimakrise som vil endre klodens biologiske mangfold dramatisk.  Hovedårsaken er oljen. Men, samtidig har vi iflg. FNs Artsmangfoldspanel en artsmangfoldskrise allerede, hvor 1 mill. av klodens arter er truet. Hovedårsaken til den krisen skal være menneskenes arealbruk, les befolkningsveksten. I denne situasjonen mener Naturvernforbundet at artsmangfoldskrisen må løses først, også i Norge hvor artsmangfoldet vitterlig øker. Klimatiltak som krever arealbruk må derfor settes på vent og klimakvoter må kjøpes fra utlandet.

Statssekr. Rotevatn (V) i KMD følger i statsbudsjett litt opp Naturvernforbundets holdning. Budsjettet konstaterer, etter utallige fagutredninger og pilotprosjekter, at skogplanting er et godt klimatiltak. Hele verden forøvrig bruker skogplanting som klimatiltak. Rotevatn (V) mener imidlertid å vite at skogplanting kan påvirke artsmangfoldet og da han ikke har rukket å lese Miljødirektoratets pilotprosjektrapport om klimaskogplanting (april 2019), foreslåes ikke klimaskogplanting som klimatiltak i budsjettet. Isteden kjøpes klimakvoter. Pengebruken til klimakvoter er tydeligvis ikke problematisk.

Dette betyr at selv om vi har verdens beste vindressurser som kunne bidratt til å fase ut fossilt brennstoff både i Norge og i andre land, kan vi ikke utnytte disse ressursene for å bremse den kommende klimakrisen, fordi klodens artsmangfold må sikres først. Tilsvarende har vi ca. 10 mill. dekar gjengroingsarealer (tidligere jordbruksarealer hvor driften er nedlagt), som tilplantet med skog kunne bundet 15-20 mill. tonn CO2/år og i tillegg gitt fornybart råstoff og bioenergi for kommende slekter. Man må vel være biomangfoldfundamentalist og/eller klimafornekter for på en slik måte å spille hasard?  Hva skal man si om en regjering som belønner slik oppførsel?

Tidligere ble det sagt at vi skal kjøpe kvoter fra utlandet når det er billigere enn å produsere dem selv. Den regelen har vi vel ettertrykkelig forlatt gjennom elbil- og regnskogsatsingen? Å binde et tonn CO2 med klimaskogplanting i Norge koster mindre enn kr. 50,- pr. tonn, iflg. off. utredninger. Kvoteprisen er i dag langt høyere og vil øke mye framover. Det er altså mye kvotepenger å spare på klimaskogplanting, men det betyr kanskje ikke noe når kjepphester skal ries og sekkeposter finnes?