By, land og havbruk

«Statskassas behov for penger må være underordnet»

Meninger

Havbruksnæringa går økonomisk svært godt. Derfor diskuteres det ulike modeller for skattlegging av selskapene som eier oppdrettsanlegg i norske fjorder. Et regjeringsoppnevnt utvalg kommer med en delt anbefaling. Flertallet vil innføre en høy grunnrenteskatt etter modell av skatten på vannkraft. Mindretallet, som består av representanter fra LO, NHO og kommunesektoren, vil holde fast på dagens avgift til et eget havbruksfond. Gjeldende system innebærer at eierne av oppdrettsanleggene må betale en avgift til et havbruksfond. 80 prosent av pengene i dette fondet går i dag til kommunene og fylkene hvor oppdrettsanleggene er lokalisert. Resten går til staten.


Raser mot forslag om «lakseskatt»

Raser mot forslag om «lakseskatt»

Styremedlem Steinar Aspli i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) reagerer skarpt på forslaget om hvordan den enorme økonomiske gevinsten i oppdrettsnæringa skal håndteres.

 

I diskusjonen om grunnrente blir det trukket paralleller med situasjonen for vannkraft. Dette er en sammenlikning som halter. Kraftselskapene utnytter nemlig en tildelt ressurs som gir evigvarende energi i form av fossekraft. Oppdrettsselskapene nøyer seg med å låne et avgrenset område i havet. Her kommer «energien» gjennom selskapenes innsatsvarer i form av yngel og fôr.

Havbruk er likevel ingen «uskyldig» virksomhet. Oppdrettsanleggene beslaglegger havområder og påvirker økosystemet. Derfor er det ikke mer enn rimelig at havbruksnæringa betaler for seg. Berørte kommuner og fylker bør få større kompensasjon gjennom Havbruksfondet.

Samtidig merker vi oss at utvalgets flertall også vil gi grunnrenteskatt tilbake til kommuner og fylker. Men faren er alltid at skatt som tas inn av staten forsvinner til andre formål før den finner vegen tilbake til der verdien ble skapt.

Regjeringa mottok nylig en utredning der det ble anbefalt at inntekten fra vannkrafta skal gå rett i statskassa, og ikke lenger tilfalle kommunene som ofrer natur. I tilfellet havbruk har politikerne vært mer framsynte. Det interessante i disse sakene er at det skapes et uheldig motsetningsforhold mellom by og land. Senterpartiet får da enda mer vann på mølla. For vannkraft, vindkraft og havbruk bør slagordet i stedet være «By og land, hand i hand». Når man lokalt avstår områder til slike formål, bør det verdsettes økonomisk. Det vil bidra til å gi lokal legitimitet. Statskassas behov for penger må være underordnet.