Sentrale politikere snur ryggen til begivenhetene:

Fra natur til industri

Vindindustrien er blitt forsøkt framstilt som både bærekraftig, fornybar og miljøvennlig. Virkeligheten oppfattes ikke slik. De negative konsekvensene av industriell vindkraft er sterkt underkommunisert.

Utbyggere fortsetter sin ivrige jakt på framtidige inntekter og er igjen på frierferd blant grunneiere. Det har blant annet fått seks ordførere rundt Sognefjorden til å reagere og sende brev til OED der de ber regjeringen gripe inn og stanse utbygger, skriiver Brage Sæther.. Dette bildet er fra Frøya Frøya som var en naturperle på Trønderlagskysten. Her forandrer nå Trønderenergi og Stadwerke München turopplevelsen totalt, for alltid.   Foto: Eskil Sandvik

Meninger

Flere tusen mennesker i Norge berøres nå av vindindustri-utbygginger. Dette griper inn i folks liv til den grad at det går utover både fysisk og psykisk helse. Å se nærnaturen forsvinne og sine elskede naturperler raseres kan gi en følelse av at selve folkesjela rives ut.

Det har vist seg at motivasjonen for industrien i liten grad dreier seg om klima og strøm, men heller om investeringer, avkastning og utbytte. Situasjonen nå er at vi kan selv oppleve konsekvensene og inngrepene dette gir i naturen vår i de mange anleggene som er under bygging, og det reises kritiske spørsmål rundt NVEs og OEDs forvaltning.

Som følge av dette har motstanden mot industriell vindkraft eksplodert i 2019. Blant annet er organisasjonen Motvind Norge etablert og fikk inn over 5000 betalende medlemmer i løpet av de første to ukene. Motvind Norge har blant annet som mål å stanse påbegynte og planlagte vindkraftverk, og at konsesjonsprosessene skal granskes. Vi er svært glade og stolte av naturen og allemannsretten vår i Norge. Vindindustrien har kommet inn som en alvorlig trussel mot disse verdiene.

Ikke sjeldent er det blitt hevdet at industriell vindkraft tilrettelegger terrenget for økt bruk. Dette er en sannhet med modifikasjoner. I måneder og år er kyst- eller fjell-landskapet et anleggsområde med en stor maskinpark og omfattende sprengningsarbeid. I denne perioden er det strenge begrensninger på bruken.

At terrenget samtidig endrer karakter fullstendig er et annet aspekt; tradisjonelt friluftsliv, jakt og fiske blir ganske enkelt ikke aktuelt lenger, fordi terrenget blir helt ødelagt. Brede veier bygges gjennom dype skjæringer og over høye fyllinger. De kolossale industribyggene dominerer synsfeltet totalt, og nede på marken flakker skyggene ustanselig forbi. Stilheten er erstattet av en evig støy.

I vinterhalvåret blir man rådet til å holde god avstand til vindturbiner i drift, da de kan slenge isklumper flere hundre meter ut i terrenget. Industriområdet er rett og slett en direkte fare for liv og helse for både mennesker, dyr og fugler. Per i dag er det utdelt et hundretalls vindkraft-konsesjoner. Omtrent 1/3 er bygget, 1/3 er under bygging og 1/3 venter på oppstart. Videre ligger et stort antall søknader til vurdering hos NVE.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg gjentar at "konsesjonene ligger fast", til tross for at han også innrømmer at flere av dem aldri burde vært godkjent. Mange av dem er godkjent på gamle og elendige kunnskapsgrunnlag og har svært mangelfulle konsekvensutredninger og naturmangfoldrapporter.

Seksjonssjef Arne Olsen i NVE (med ansvar for konsesjoner) svarte slik da han ble konfrontert med noen av de negative virkningene av vindkraft-utbygging; "Slik er livet, noen må bære ulempene, mens andre kan høste fruktene."


Politikere - hvor er dere?

Noe som har vakt oppsikt blant motstanderne er den rungende tausheten de er blitt møtt med. Sentrale politikere snur ryggen til begivenhetene, det samme har de store mediene gjort. Under valgkampen ble vindkraft fullstendig unngått som tema blant partilederne. I stedet ble det snakket i det vide og brede om bompenger. Markeringen mot industriell vindkraft foran Stortinget 8.september samlet over 1200 demonstranter fra hele landet, men ble ikke nevnt med ett eneste ord i noen av de store mediene.

Nasjonal ramme for vindkraft ble møtt med overveldende motstand. Over 5000 høringssvar ble sendt inn før fristen gikk ut - de fleste berørte kommuner og Trøndelag fylkeskommune var blant dem som sendte inn negative svar.

Nasjonal ramme ble skrotet, men det betyr på ingen måte at kampen mot vindindustrien er vunnet. Utbyggere fortsetter sin ivrige jakt på framtidige inntekter og er igjen på frierferd blant grunneiere. Det har blant annet fått seks ordførere rundt Sognefjorden til å reagere og sende brev til OED der de ber regjeringen gripe inn og stanse utbyggere. Også i Rennebu har grunneiere blitt kontaktet i senere tid med spørsmål om de kunne tenke seg å avgi arealer til utbygging.

Vindindustrien stanser nok ikke av seg selv. Det er en kynisk milliard-industri, og utenlandske investeringsfond ser ut til å stå i kø for å plassere penger i rasering av norsk natur. Vi trenger politikere som tørr stå opp mot den åpenbare uretten som foregår.

Bør ikke Trønderske kommuner følge eksemplet fra Sognefjorden?

Bør ikke våre lokalpolitikere vekke sine sentrale partifeller?

Folket sier STOPP - det holder nå!