De ansatte i Namdal tingrett :

Må befolkningen i Namdalen tape sin tingrett?

Namdal tingrett, med sete i Namsos, dekker i dag kommunene Namsos, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy og Leka. Til sammen dekker tingretten dermed en tredjedel av Trøndelags samlede areal. Geografisk skulle det derfor også bare mangle at Namdal tingrett utgjorde én av de tre tingrettene i Trøndelag.

De ansatte i Namdal tingrett er uenige med både Bartnes og Domstolkommisjonen. Vi mener for det første at Namdalens befolkning fortjener å beholde Namdal tingrett som en lokal garantist for rettsikkerhet, og for det andre at en nedleggelse av Namdal tingrett er helt unødvendig – fra et faglig ståsted.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Domstolkommisjonen foreslo 1. oktober i år at Namdal tingrett skal legges ned og flyttes til Trondheim, med underavdeling i Steinkjer. En av grunnene som oppgis av kommisjonens leder er «systematiske forskjeller mellom dommere i samme type saker». Gammelsorenskriveren på Steinkjer – Bartnes – beklaget også nylig i Namdalsavisa – overfor Namsos og det rettssøkende publikum i Namdalen – at han deler oppfatningen om at Namdal tingrett har et for «spinkelt ressursgrunnlag» til å bestå som en selvstendig domstol. (Dette er for øvrig gammelsorenskriverens egne ord – ikke Domstolkommisjonens.)

Vi som er ansatte i Namdal tingrett er uenige med både Bartnes og Domstolkommisjonen. Vi mener for det første at Namdalens befolkning fortjener å beholde Namdal tingrett som en lokal garantist for rettsikkerhet, og for det andre at en nedleggelse av Namdal tingrett er helt unødvendig – fra et faglig ståsted.

Etter vår mening er Bartnes og Kommisjonens fokussammenslåinger altfor ensidig. Dagens desentraliserte domstolstruktur er en styrke ved den norske rettsstaten. Den bør derfor bevares og bygges videre på i stedet for å rives ned. Dette kan skje samtidig med en modernisering av domstols-Norge. Se bare på sammenslåingsdebatten i kommune-Norge: I stedet for kommunesammenslåinger har norske kommuner ofte valgt å samarbeide på tvers av kommunegrenser, slik at lokale fellesskapet har fått bestå.

Samarbeid på tvers av domssogn kan selvsagt også tenkes i domstols-Norge. Eksempelvis innad slik Brønnøysund tingrett har overtatt såkalte mortifikasjonssøksmål fra alle av landets tingretter, eller utad slik kommuner nylig har overtatt oppgaven med vielser fra tingrettene. Et annet alternativ til sammenslåinger er justeringer av eksisterende domssogn, slik Namdal tingrett fra nyttår av vil utvides til å dekke Namdalseid kommune som følge av Nye Namsos.

IKT og digitalisering skaper enda flere alternativer til domstolssammenslåinger, med nye muligheter for å arbeide desentralt og skape større fagmiljøer uten samlokalisering. IKT og digitalisering er imidlertid ikke et spørsmål om domstolstruktur, men et spørsmål om penger til innkjøp av utstyr for å få fart på digitaliseringen av norske tingretter.

Slik kan ressursbruken i domstols-Norge optimaliseres – uten sammenslåinger og nedleggelser.

Det viktigste for oss ansatte i Namdal tingrett er at spørsmålet om fremtidens domstolstruktur avgjøres av Stortinget og at man vet at det finnes reelle alternativer til en nedleggelse av våre arbeidsplasser. Det bør i så fall utredes ulike forslag og alternativer til nedleggelse av Namdal tingrett, slik regjeringens egen utredningsinstruks tross alt krever.

Svaret på spørsmålet i overskriften er i alle fall gitt: Selvfølgelig må ikke befolkningen i Namdalen tape sin tingrett!

Til slutt ønsker vi å betrygge Namdalens befolkning om at Domstolkommisjonens ikke har funnet «systematiske forskjeller mellom dommere i samme type saker», slik Kommisjonens leder hevder i Namdalsavisa og finner «urovekkende». En doms kvalitet kan nemlig ikke måles matematisk, og det er heller ingen holdepunkter for å anta at mindre tingretter er noe dårligere enn store tingretter. Justisdepartementets egen forskning viser dessuten at det som ved første øyekast fremstår som store forskjeller ved en straffedom, som oftest kan forklares hvis en ser nærmere på forholdene i sakene. Det er derfor lett å slutte seg til representantene i Høyre som mener at Domstolkommisjonen har hatt på «nærsyntbrillene» i arbeidet sitt. Det vil si at man ikke har sett klart på de de nære og lokale forholdene i Namdalen.

De ansatte i Namdal tingrett skriver på vegne av seg selv og ikke på vegne av arbeidsplassen.