Tord Lien, regiondirektør i NHO:

Bærekraft – bra for mer enn verden og neste generasjon

Når et flertall av bedriftene i Trøndelag i følge Sparebank1 SMNs konjunkturbarometer ikke tror at FNs bærekraftmål er viktig for dem er det ikke først og fremst et problem for FN, men for bedriftene i Trøndelag.

Når et flertall av bedriftene i Trøndelag i følge Sparebank1 SMNs konjunkturbarometer ikke tror at FNs bærekraftmål er viktig for dem er det ikke først og fremst et problem for FN, men for bedriftene i Trøndelag, skriver regiondirektør Tord Lien i NHO.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Når et flertall av bedriftene i Trøndelag i følge Sparebank1 SMNs konjunkturbarometer ikke tror at FNs bærekraftmål er viktig for dem er det ikke først og fremst et problem for FN, men for bedriftene i Trøndelag. Skjønt det er potensielt også et problem for FN og alle som ønsker å bidra til en global økonomi hvor flere lever gode liv, uten at vår økonomiske aktivitet bidrar til utarming av ressursgrunnlaget.

Det er nemlig i bedriftene svarene finnes på hvordan vi både kan skape nok lønnsomme arbeidsplasser uten å utarme våre felles ressurser. Slik at de som har det best kan fortsette å ha det bra, mens de som ligger bak kan løftes opp, nå og i fremtidige generasjoner. Men det er like fullt først og fremst problematisk for bedriftene, fordi bærekraft lønner seg, ikke bare for verden, men også for bedriftene. Denne trenden er ikke bare kommet for å bli, den vil antageligvis bare blir sterkere i årene som ligger foran oss.

Hvordan en bedrift påvirker FNs bærekraftmål må vurderes utfra 6 parameter, hvorvidt produksjonen er sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig og hvorvidt produktet eller tjenesten i seg selv er det. Altså om bedriften gjennom sin økonomiske aktivitet bidrar til at folk har trygge jobber og kan opparbeide sosiale rettigheter uten at andre mennesker rettigheter settes i fare. Om den økonomiske aktiviteten bidrar til verdiskaping til fordeling mellom eiere, kommune og stat og de ansatte. Og at virksomheten ikke gir uforholdsmessig belastning på naturens bæreevne.

De bedriftene som målrettet jobber for å levere hva angår disse parameterne bidrar ikke bare til en bedre verden for alle, de tjener også mer penger.

Det er minst seks årsaker til at det er slik. For det første etterspør stadig flere av de mest kjøpesterke forbrukerne at produktene de kjøper skal være bærekraftige. Denne trenden kan man alltids gamble på at vil snu, men så langt tyder det heller på at den forsterkes.

For det andre vil ikke de største selskapene i verden, som kjøper enormt mye varer og tjenester fra andre bedrifter være assosiert med bedrifter som ikke har gode svar hva angår virksomhetens påvirkning på FNs bærekraftmål.

For det tredje vil fremtidens arbeidstakere være mer tiltrukket av å jobbe med bedrifter som de tror bidrar til mer enn gode lønninger. Når vi vet at kampen om de gode hodene bare kommer til å bli tøffere i årene som kommer er det helt avgjørende for bedriftenes langsiktige evne til avkasting å være attraktive hos unge talenter fra fagutdanning og høyere studier.

For det fjerde vil tilgang på penger etter hvert koste stadig mer for selskaper som ikke tar bærekraft på alvor, mens selskapene som er lengst fremme vil få billigere tilgang på kapital. Dette er det to forhold som taler for. For det første at privatpersoner nå, for første gang i historien, eier en lavere andel av børsverdien i de vestlige land, enn pensjonsselskapene. Fremtidens pensjonister vil ikke akseptere at pensjonspengene deres spares i selskaper som ikke spiller på lag med fremtiden. Samtidig øker omfanget av grønne obligasjoner i omfang. Begge deler vil gjøre tilgang på kapital dyrere for selskaper som ikke leverer på bærekraft og til gjengjeld billigere for som driver bærekraftig.

For det femte handler bærekraft også om å maksimere verdiskapingen på de råstoffene man har tilgjengelig. Når noe som tidligere ble sett på som avfall, med negativ verdi eller kostnad for bedriftene, nå blir en ressurs bidrar det også til økt verdiskaping.

For det sjette er det grunn til å anta at både nasjonal og globale politikkutvikling i fremtiden vil stille stadige strengere krav til bærekraft. De bedriftene og ikke minst de regionene som har klynger av bedrifter som er lengst fremme innen bærekraft vil også være best rustet til å maksimere verdiskapingen i møte med nye politiske rammer. Derfor vil det lønne seg for bedriftene, for Trøndelag og for verden om flere trønderske bedrifter blir mer bevisste hvordan de bedre kan bidra til FNs bærekraftsmål i fremtiden.

At man for det sjuende også sover bedre om natten bidrar kanskje også til bedre bunnlinje, men der er empirien mindre klar. Budskapet fra meg til trønderske bedrifter er uansett: Ta bærekraft på alvor – det lønner seg.