Regjeringers motstand mot klimatiltak i skog?

Statssekr. i LMD, Widar Skogan (Krf), har på et rovdyrmøte på Rena nylig sagt at klimaendringene kommer til å kreve mer effektiv arealforvaltning i nær framtid og at samfunnet ikke har tatt inn over seg hvor viktig skogen er for det grønne skiftet. 

Tidligere rådmann og fylkesskogsjef Mathias Sellæg stiller spørsmålet om hva som kan være årsak til regjeringers totale handlingslammelse for skogklimatiltak som FNs klimapanel anbefaler og som brukes i stor stil i mange land, samtidig som man er dårligst i klassen på klimagasskutt?  Foto: Øivind Rånes

Meninger

Dette medfører iflg. Skogan at det er mest effektivt å plante skog på høg bonitet, hvilket bl.a. vil medføre at oppdyrking for beiting fortrinnsvis må henvises til lavere boniteter og rovdyrpolitikken må tilpasses dette (Nationen 5. nov.)

All honnør til Widar Skogan (Krf) som har satt seg faglig inn i sakene og som påpeker hva som må skje. Det Skogan sier har jo vært kjent lenge. Det er 12 år siden FN klimapanels 2007-rapport pekte på aktiv bruk av skog og tre, skogplanting og bioenergi som viktige klimaverktøy. Det er nesten like lenge siden den først fylkeskommunale Melding om kystskogbruket (2008), behandlet i 10 fylkesting, anbefalte å tilplante inntil 5 mill. dekar gjengroingsarealer (såkalte klimaskoger) langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark.

Et slikt tiltak ble anslått å ville binde 8-10 mill. tonn CO2 pr. år i 100 år i tillegg til å gi bærekraftig råstoff til kommende slekter.

Disse anslagene er senere langt på vei bekreftet i en rekke fagutredninger/rapporter og pilotprosjekter, men foreløpig har ikke regjeringer greid å bevilge penger til å starte disse sikre klimatiltakene, selv med kostnader under kr. 50,- pr. tonn CO2. Heller ikke i budsjettet for 2020 finner regjeringen plass til noen kroner til dette, mens det pøses på med penger til elbilsubsidier og regnskog. Samtidig påpekes stadig at norske klimatiltak er for dyre, så vi må kjøpe klimakvoter i utlandet.

I programmet Debatten forleden kveld opplyses elbilsubsidiene nå å koste 13,7 mrd. kr. pr. år og gir klimagasskutt på bare 0,5 mill. tonn CO2 pr. år. Det gir knapt kr. 28 000 kr. pr. tonn CO2, for noe som tidligere var beregnet å koste kr. 4-6000 kr. pr. tonn CO2. Regnskogsatsingen gir som alle vet ingen klimagasskutt i Norge, men så langt er det allikevel brukt 20-25 mrd. kr. og klimakvoter må kjøpes i tillegg.

Hva kan være årsak til regjeringers totale handlingslammelse for skogklimatiltak som FNs klimapanel anbefaler og som brukes i stor stil i mange land, samtidig som man er dårligst i klassen på klimagasskutt? Dette spørsmålet er reist mange ganger, men har bare blitt møtt med taushet. Årsaken kan ikke være hverken skog eller miljøfaglig, fordi tiltakene skal skje innenfor det samme skog-/miljøregelverket som gjelder for skogbruket i dag og skogplanting er anbefalt av både Miljø- og Landbruksdirektoratene. Det kan heller ikke skyldes økonomi da dette blir langt billigere enn å kjøpe klimakvoter og vil i tillegg gi mere bærekraftig råstoff.

Når Widar Skogan nå har brutt denne tausheten kan det kanskje være håp om at noe skjer i «nær fremtid», som Skogan uttrykker det. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår midler bl.a. til utvidet skogplanting i sine alternative budsjetter for 2020 og det skal bli interessant å følge debatten.

Regjeringspartiene har i alle fall hverken faglige eller økonomiske argumenter for å stemme ned disse viktige forslagene.