Heidi Nordby Lunde tar et oppgjør med Agnar Moe:

"Kanskje virkeligheten ikke er så glassklar som Agnar Moe og hans kolleger i Sp later som den er!

Tidligere senterpartipolitiker Agnar Moe skriver i Namdalsavisa at Nav-skandalen skyldes en villet feiltolkning av reglene.

 

Meninger

Utgangspunktet for dette finner han i Stortingets behandling av eksport av norske velferdsytelser i 2018, der han selv også refererer hva regjeringen skriver i stortingsmeldingen: «Adgangen til å motta trygdeytelser under opphold i andre EØS-land og forbudet mot diskriminering basert på nasjonalitet er derfor grunnleggende for å sikre et velfungerende indre marked. Dette er viktig for EØS og viktig for Norge».


 

I likhet med sin partifelle Per Olaf Lundteigen lager han et stort poeng over at Lundteigen bare fikk SV med seg på en merknad i behandlingen der Lundteigen slår fast det samme som meldingen. Det er mulig det er dette de begge mener er grunnlaget for en villet feiltolkning av reglene. Men det som har lagt grunnlaget for den felles rettsforståelsen for den nye trygdeforordningen fra EU, var at den rødgrønne regjeringen, som Senterpartiet selv var med i, i 2012 skrev svart på hvitt at: «Den nye forordningen vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.»

Det kan hende at dette ble mer lagt merke til i Nav, i Trygderetten og andre berørte parter, enn at ikke Lundteigen fikk tilslutning til å gjenta noe som sto flere ganger i en stortingsmelding seks år senere. Når Agnar Moe omtaler debatten om Nav-skandalen som et kynisk politisk spill, så bør han se seg selv i speilet. Dersom Senterpartiet allerede i 2012 visste at trygdeforordningen måtte endre norsk rettsforståelse innenfor deler av trygdeområdet, hvorfor sa de ingenting? Og dersom Senterpartiet visste under behandlingen av trygdeeksport i 2018 at trygdemottakere har havnet i fengsel og blitt økonomisk ruinert på feil grunnlag, hvorfor slo de seg til ro med å skrive en setning inn i stortingsdokumenter nesten ingen leser?

Kanskje virkeligheten ikke er så glassklar som Agnar Moe og hans kollegaer i Senterpartiet later som den er. Ting kan tyde på det. Dette er verken en innrømmelse eller frikjennelse. I denne alvorlige saken må alle steiner snus og all fakta komme på bordet. Ikke minst må de som har opplevd urett, få uretten omgjort. I skrivende stund har Nav allerede utbetalt nærmere 2 millioner kroner tilbake til mennesker som har blitt urettmessig fratatt penger de har krav på, og flere skal få sin sak behandlet på nytt.

Den norske velferdsstaten, med alle dens ytelser og innretninger, er verdt å hegne om. Likeså tilliten til våre systemer, enten det er Nav eller rettssystemet. Når disse svikter, rister det i de norske grunnvollene. Det viktigste nå er å både rydde opp og at staten gjør opp for seg. Dernest finne ut av hva som faktisk har skjedd og hvor det sviktet, slik at det ikke kan skje igjen. Etter det må vi ta debatten om utformingen av velferdsstaten og velferdsytelsene våre. Ikke for å være i tråd med EØS. Det skal de selvsagt være. Men mest for å være i tråd med hva vi i Norge vil at velferdsstaten skal være og hvordan våre velferdsytelser skal fungere.

Selv om saken går på tilliten løs, skal vi kanskje være takknemlige for at vi lever i et land der systemet selv innrømmer sine feil og synliggjør sine mangler, slik at vi får rettet dem opp og tettet igjen. Kanskje vil velferdsstaten Norge stå mer robust og stødig igjen. Men da må vi nettopp ikke falle hen til et kynisk politisk spill med uriktige beskyldninger om bevisste feiltolkninger av et regelverk. En bevisst feiltolkning som nesten hele Nav, Trygderetten, forsvarsadvokater og store deler av det politiske Norge i så fall måtte stå bak. Det faller på sin egen urimelighet.