Tenk på et tall, rådmann?

«Jeg finner ikke noen begrunnelse for flere av innsparingsforslagene fra rådmannen»

BUDSJETT MED MANGLER: Rådmann Inge Ryan og hans stab har ikke begrunnet innsparingsforslagene i namsosbudsjettet godt nok og heller ikke gjort vurderinger knyttet til nye tiltak som planlegges, skriver Eivind Kvam.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Jeg vil i utgangspunktet ikke beskylde namsosrådmann Inge Ryan og hans stab for bare å «ha tenkt på et tall» da de utarbeidet forslaget til budsjett for 2020 og økonomisk handlingsplan for de neste tre årene.

Men når tanken slår meg, er det fordi jeg som leser av budsjettforslaget som i elektronisk versjon er tilgjengelig for interesserte innbyggere, ikke finner noen begrunnelse for flere av innsparingsforslagene – eller for den del, vurderinger knyttet til nye tiltak som planlegges.

Enkelt sagt – det blir for mange sekkeposter. I utgangspunktet greit fordi det har sine svake sider hvis politikerne skal drive detaljstyring

For å ta forslaget om å innføre nye tiltak først; rådmannen har åpenbart lyttet til det tydeligste valgkamputspillet som «valgvinneren» Ap kom med – både nasjonalt og lokalt. Det skal nemlig innføres skolemat i grunnskolen fra neste høst. Kostnaden er beregnet til to millioner kroner for høsthalvåret og deretter fem millioner kroner på helårsbasis.


Et skritt fram og to tilbake i Namsos:

Trosser faglige råd og kutter i tilbud til dem som trenger det aller mest

Når rådmannen mandag 18. november kommer med sitt forslag til budsjett for Nye Namsos, er det flere av oss som i uken før har blitt innkalt til møter for å få beskjed om at stillingen vi i dag besitter enten kuttes i eller kuttes helt.

 

Det foreslåtte beløpet framstår som «tenk på et tall» og det opplyses i budsjettdokumentet at tiltakets «innretning og innfasing» vil bli planlagt i løpet av våren. Det står ikke et eneste ord om det er slik at beløpet baserer seg på «kuvertpris», hvilke personalkostnader som må på plass, eller hvilke fysiske tilpasninger som må gjøres ved en del av skolene.

I august hadde NA en oversikt over hvordan alle rektorene ved kommunens grunnskoler stilte seg til valgkamputspillet om gratis skolemat. Samtlige var i prinsippet positive til forslaget, men det var flere som tilkjennega at deres skole ikke hadde plass. Samtidig var det flere rektorer som pekte på at personalressursen knyttet til matordninga ikke måtte gå på bekostning av lærerressursene som skolene allerede har til disposisjon.

I den forbindelse er det verdt å legge merke til at de foreslåtte millionene er ført opp som et nytt driftstiltak. Det er ikke satt av ei eneste krone i rådmannens budsjettforslag til investeringer. Betyr det at ominnredning – hvis det er mulig? – innkjøp av kjøkkeninnredning og i ytterste konsekvens tilbygg, må tas fra den enkelte skoles budsjettramme? Det er grunn til å frykte at det i så fall vil føre til konsekvenser som ingen har oversikt over i dag.


Namsosbudsjettet:

Inge finner plass til både skolemat og nettbrett

Hvis politikerne i Namsos vil, har de nå sjansen til å innfri et av valgløftene fra valgkampen i det første budsjettet de skal vedta.

 

Det er derfor lett å si seg enig med budsjettreaksjonen fra Namsos senterparti når det gjelder dette punktet. Lokalpartiet argumenterte i et innlegg i NA i forrige uke sterkt mot å vedta et såpass dyrt tiltak all den tid det ikke er basert på ei mer konkret vurdering. Senterpartipolitikerne vil kort og godt vite mer om kostnadsbildet før det fattes vedtak. De foreslår derfor å bruke 2020 på å utrede saken og deretter vurdere innføring av gratis skolemat når budsjettet for 2021 skal behandles om ett år.

Rådmannens budsjettforslag inneholder i tillegg en god del forslag om innsparinger på en rekke områder. Det dreier seg om alt fra beløp på noen titusen kroner til millionbeløp. Noen av innsparingstiltakene har vakt reaksjoner og blitt omtalt – som for eksempel reduksjon av tilbudet for Optimisten dagsenter og innsparinger når det gjelder kommunens aktivitørtjenester.

I det tilgjengelige budsjettforslaget finner jeg for eksempel ingen vurderinger knyttet til at budsjettet foreslår å kutte bevilgningene til Lonet avlastningsbolig med 500.000 kroner. Hva betyr det? Hva vil være konsekvensen for familiene som noen timer i uka får kjærkommen avlastning og omsorg for sine barn?


– Rart å kutte i et slikt lavterskeltilbud

Mental Helse Namsos reagerer sterkt på rådmannens forslag, som vil innebære redusert åpningstid på Optimisten dagsenter.

 

Kutter i tilbud til de svakeste:

Skammelig av rådmann i Namsos

Den 19.11.19. kan jeg lese på første siden i NA at Namsos kommune ved rådmann satser 8 millioner kroner på skolemat og nettbrett. Det er jo fantastisk, at kommunen har råd til dette.


Hvor stor del av budsjettposten til Lonet utgjør den halve millionen? Selv om dette beløpet utgjør bare en ørliten del av budsjettet, håper jeg at politikerne ikke er fornøyd med grunnlaget for forslaget til vedtak. Vi som pårørende forventer i alle fall å bli behandlet med såpass stor respekt at vi får mulighet til å ta stilling til de vurderingene som legges til grunn.

Det er også verdt å merke seg at den foreslåtte årlige innsparinga for Lonet er betydelig høyere enn reduksjonen for Optimisten – uten at det har ført til oppslag i avisa og reaksjoner fra de som rammes.


 

En trygg havn får føle sparekniven

Gunn Eva og Kjell Roger fant både tryggheten og kjærligheten på Optimisten. – Vi kan vel si at vi er blitt reddet av at dagsenteret finnes, sier kjæresteparet.


Med det samme vi er inne på konsekvenser for de svakeste i samfunnet, så kommer forslaget om å redusere bevilgninga til brukerstyrt personlig assistent med 300.000 kroner, i den samme kategorien. Det kommer ingen vurdering fra rådmannens side om hvorfor forslaget fremmes eller hvilke konsekvenser det vil medføre for de som blir berørt.

Det er derfor med en stor grad av undring at jeg leser protokollen etter behandlinga av budsjettforslaget i rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Rådet hadde budsjettet til behandling 26. november og de nøyde seg med å ta rådmannens budsjettforslag til orientering. Jeg trodde at rådet for personer med funksjonsnedsettelse var oppnevnt for nettopp å ivareta interessene til den gruppa av innbyggere som av ulike grunner har særskilte hjelpebehov?

Etter mi mening er det nettopp ved den årlige behandlinga av budsjettet og økonomiplanen for de neste årene at det er mest aktuelt å ta opp kampen for dem som ikke kan kjempe den sjøl.