Et skritt fram og to tilbake i Namsos:

Trosser faglige råd og kutter i tilbud til dem som trenger det aller mest

Når rådmannen mandag 18. november kommer med sitt forslag til budsjett for Nye Namsos, er det flere av oss som i uken før har blitt innkalt til møter for å få beskjed om at stillingen vi i dag besitter enten kuttes i eller kuttes helt.

Sandra Ingebretsens stilling som musikkterapeut er fjernet i rådmanns Inge Ryans budsjettforslag for Namsos kommune  Foto: Espen Fossland

Meninger

Vi har lest om hvordan budsjettforslaget "slakter" aktivitørtjenesten og at optimisten dagsenter må kutte en 60 prosent stilling. Jeg har i dag en stilling som musikkterapeut i helse og omsorg og denne stillingen er én av flere stillinger som foreslås fjernet i det nye budsjettet.

Å være musikkterapeut i Namsos

Jeg er en terapeut som er så heldig å få jobbe med musikk som verktøy i møte med mennesker i sårbare situasjoner. Jeg har en 50 prosent stilling og har til nå vært underlagt avdeling for forebyggende og helsefremmende tjenester. I løpet av en arbeidsuke får jeg møtt mange forskjellige mennesker. I tillegg til individuelle terapitimer på bl.a. skole og helsehus, driver jeg to sangkor. På MN-vekst har vi et Helsekor med nesten 20 deltakere og på Optimisten dagsenter møtes engasjerte sangere til korøvelse med Syng deg friskere-koret.

Eneste kriteriet for å bli med i Syng deg friskere-koret er at man opplever utfordringer med sin psykiske helse og jeg er imponert over kordeltakerne som hiver seg ut i noe som for de fleste er en ny aktivitet. Noen ganger deler vi ett ord om opplevelsen vår etter korøvelsen. Ordene jeg har fått har vært alt fra skummelt og utfordrende til artig, morsomt, trivelig, hyggelig, lys i mørketida og Halleluja! Målet har hele tiden vært at Syng deg friskere-koret i Namsos skal være et varig tilbud, men dette kan det nye budsjettet sette en stopper for!


Som musikkterapeut i Namsos Kommune har jeg altså fått mulighet til å arbeide med barn, voksne og eldre i både individuelle -og gruppeterapiforløp og i tverrfaglig samarbeid med faggrupper innen både psykisk helse, eldrehelse og spesialpedagogikk. Jeg har møtt dyktige, engasjerte og nysgjerrige kollegaer i helse og omsorg i kommunen som ønsker å samarbeide og bruke musikkterapi/musikkterapeuten som en mulig ressurs i arbeid med sine brukere/brukergrupper. Forespørslene har vært flere enn jeg har kunne ta på meg i en 50% stilling.

Hvorfor musikkterapi?

Musikkterapeuter har en femårig profesjonsutdanning på universitetsnivå (mastergrad) og arbeider relasjonelt og ressursorientert. Musikkterapifeltet er tverrfaglig og det omfatter fag som psykologi, spesialpedagogikk, musikkvitenskap og helsefag i kombinasjon med musikk.

Musikkterapi er anbefalt og tatt i bruk i forebygging, behandling og oppfølging i psykisk helsevern og i kommunale tjenester i Norge i dag. Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser gir en klar anbefaling av musikkterapi med høyeste evidensnivå (gradering A) og musikkterapi skal være en behandlingsform som kan velges og være tilgjengelig for mennesker med denne type lidelser.

Musikkterapi beskrives også som en av de psykososiale behandlingsmetodene for mennesker med depresjon og den er en anbefalt behandling i de nasjonale retningslinjene for rusbehandling og avrusning.

Musikkterapi har dokumentert effekt ved psykoselidelser og depresjon. Forskning viser at musikkterapi reduserer depressive symptomer, angst og negative symptomer, og forbedrer generell psykisk helsetilstand, motivasjon, følelsesbevissthet, sosialt funksjonsnivå og livskvalitet. Studier viser oss også at musikkterapi kan redusere negativ adferd og psykologiske symptomer på demens. Musikkterapi kan også fremme deltagelse og sosial kompetanse, trigge hukommelse og effektivt regulere følelser og adferd hos demensrammede. Brukererfaring viser blant annet at musikkterapi gir mestring, motivasjon, mening og håp. Brukere beskriver opplevelsen av å gå fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv og at musikkterapien bidrar til å komme i kontakt med og regulere følelser og tanker.

Musikkterapi er også aktuelt i et forebyggingsperspektiv. Forebyggende helsearbeid og tidlig innsats besitter et stort ressurssparende potensiale med både økonomisk og psykologisk uttelling. Når det kommunale budsjettet kun legges for lovpålagte oppgaver og dermed kutter i viktige forebyggende og helsefremmende tiltak, ender vi opp som et reparasjonssamfunn som møter mennesker først når de befinner seg langt oppe i omsorgstrappen.

I det foreslåtte budsjettet skriver rådmannen at det er ønskelig med kunnskapsbasert praksis, virkningsfulle tjenester og tjenester som ivaretar brukernes mestringsfølelse. For en musikkterapeut høres dette lovende ut - det er helt i tråd med vår tilnærming til terapeutisk arbeid! Likevel kuttes det i musikkterapitilbudet. Hvordan henger dette sammen?

Ett skritt fram ...

Jeg hørte engang den nye rådmannen snakke så varmt om eldreinstitusjoner som lignet små landsbyer der eldre kunne nyte en øl på puben og få de samme kulturelle mulighetene og opplevelsene man får ellers i samfunnet, bare innenfor trygge tilrettelagte rammer. Rådmannen snakket engasjert om en eldreomsorg som la stort vekt på pleietrengende menneskers behov som strekker seg langt utover de lovpålagte tjenestene. Men hvor er dette engasjementet i det nye budsjettforslaget? I stedet ser vi nedskjæringer i de få tilbudene som faktisk bidrar til at helsetjenestene inneholder noen av de både faglige og filosofiske kvalitetene en slik eldrelandsby tar utgangspunkt i.

Namsos kommune har vært en foregangskommune ved å vektlegge og anerkjenne musikk som helseressurs og musikkterapien som behandlingsform i de kommunale helsetjenestene. Vi står nå ovenfor en kommunesammenslåing som burde vært tiden for at gode forebyggende og helsefremmende tjenester skulle vokse og videreutvikles slik at alle i den nye storkommunen skal kunne velge å benytte seg av disse. I stede opplever vi en rådmann og et budsjett som trosser faglige råd og kutter i mestrings- og ressursorienterte tilbud og behandlingsformer til de som trenger det aller mest.

... og to skritt tilbake!

Innlegget er skrevet i samarbeid med Norsk Forening for Musikkterapi og støttes av Norges musikkhøgskoles Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved senterets leder, professor Karette Stensæth.