Nye Namsos kommune – en gang til:

"Etter min mening hører overhallinger og namsosinger sammen – også i en felles kommune"

Når kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og deler av Nærøy (Lund) fra 1.1.2020 blir nye Namsos kommune er det vel rett å minne om at Namsos kommune har blitt endret mange ganger og derved har blir «ny» tidligere også., skriver tidligere namsosordfører Snorre Ness.  Foto: Foto: O.C.Dahl

Meninger

Fra kommende årsskifte blir kommunene Fosnes, Namdalseid, deler av Nærøy (Lund) og Namsos er ny kommune med navnet Namsos. Dette kommer sikkert til å skje uten de store vansker for folk flest. Det meste er godt planlagt – nytt Kommunestyre er valgt og posisjoner er fordelt. For innbyggerne tror jeg dette blir en god løsning, men bare tida framover vil vise om dette blir en sannhet.

Jeg har tillatt meg å reflektere litt om «Nye Namsos kommune», litt historie og noen uvørne tanker om hva dette burde blitt.

Formannskapsloven ble vedtatt fra 1. januar 1837 og fra 1.1.1838 ble Overhalla eget Formannskapsdistrikt. Da Namsos ble vedtatt grunnlagt i 1845 – lagt til Bråholmen ved Namsens utløp – var dette et ladested i Overhalla «kommune». Den som regjerte på Bråholmen i 1845, var overhallingen Christian Sellæg og hans hushold. Både overhallinger og grongningen ville at det nye ladestedet skulle anlegges i Spillumsvika på sørsida av fjorden, men slik ble det som kjent ikke. Matrikkellovene fra 1853 innførte kommuner som begrep i Norge og fra 1853 var Namsos i Overhalla kommune.

Fra 1.1.1855 ble Namsos egen kommune utskilt fra Overhalla kommune og det var derfor første gangen at nye Namsos kommune oppsto. Fra 1855 og fram til i dag har det skjedd mange geografiske endringer av Namsos kommune. Allerede på 1870-tallet var det diskusjoner om utvidelser. Bakgrunnen for dette var i hovedsak mangel på tomter og at det ikke var ønskelig å bygge for tett i byområdet. Den første byutvidelsen skjedde i 1881, og det var vel første gangen at innbyggerne i Namsos kunne snakke om nye Namsos. Dette var ikke den store endringen, men dog en endring.

I 1861 ble det bestemt at soknene Namsos, Sævik og Vemundvik skulle utgjøre eget tinglag under navnet Namsos tinglag og var dermed ikke lengre en del av Overhalla prestegjeld. Tinglaget fikk navnet Namsos herred (tinglag) og besto fram til Vemundvik og Klinga kommuner ble skilt ut som egne kommuner fra 1891. Senere endringer og utvidelser av Namsos kommune måtte etter denne tid skje i forhandlinger med Vemundvik kommune. I alt har Namsos kommune ekspandert tre ganger inn på Vemundvik kommunes områder.

Allerede i 1914 fremmet formannskapet i Namsos søknad til regjeringen om en konkret byutvidelse. Saken var da allerede diskutert er tid, men endringer skjedde ikke før fra 1 juli 1921. Ved gjenoppbyggingen etter krigen ble det på nytt diskusjoner om utvidelser og ny utvidelse ble gjort gjeldene fra 1. juli 1951. Den siste av de tre «justeringene» med Vemundvik kommune skjedde fra 1. juli 1957.

Det store endringen skjedde imidlertid fra 1.1.1964. Kommunene Klinga, Vemundvik, Namsos, deler av Otterøy og deler Fosnes kommuner ble slått sammen og fikk navnet Namsos kommune. Denne endringer skjedde etter mange års diskusjoner. Allerede tidlig på 1950 ble det tatt initiativ til å slå sammen kommuner, og denne prosessen varte fram til det ble fattet vedtak på Stortinget i 1963.

Når kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og deler av Nærøy (Lund) fra 1.1.2020 blir nye Namsos kommune er det vel rett å minne om at Namsos kommune har blitt endret mange ganger og derved har blir «ny» tidligere også. Jeg ytrer meg ikke om dette for å skrive om historie som har skjedd, men mer for å ytre at endringen fra 1.1.2020 med fordel kunne vært noe annerledes.

Utgangspunktet da spørsmål om sammenslåing av kommuner ble lagt ut til folkeavstemming for en tid tilbake, var for å sjekke ut om det var mulig å danne en endra større enhet enn det som blir resultatet fra 1.1.2020. Innbyggerne i Flatanger, Høylandet og Overhalla var tiltenkt å kunne delta i fellesskapet, men innbyggerne sa nei til å delta. Jeg har selvsagt respekt for dette, men det er noe jeg allikevel undres over.

Overhallingene har i alle år – på en måte - vært med å bestemme i Namsos. Allerede da Namsos ble grunnlagt, og i senere spørsmål om utvikling, har overhallingene hatt konstruktive og gode meninger om utvikling i Namsos. Formell medbestemmelse hadde overhallingene allerede på 1840-tallet og noen år, men etter 1855 gikk dette over til uformell deltakelse. Nå hadde de på nytt muligheten til formell deltakelse og medbestemmelse, men det vil de fortsatt ikke ha. Jeg respekterer selvsagt dette, men det må være tillatt å være forundret.

For meg blir det fortsatt noe unaturlig at det skal være kommunegrense oppe i Tretvikberga, bare noen få kilometer øst for Namsos sentrum. Overhalla og Namsos hører sammen på utrolig mange vis og da burde Overhalla «slått seg med» når nykommunen oppstår fra kommende årsskifte – men det er for seint i denne omgangen. Jeg vet at det er flust med meninger om dette, men etter min mening hører overhallinger og namsosinger sammen – også i en felles kommune. Ellers så mener jeg også at hållinger og flatangringer skulle vært med på laget nå, men hvem bryr seg om en gammel gubbes synspunkter i denne sammenhengen.