Menneskeskapte klimaendringer

Er jorden virkelig så deilig?

Jul og advent er høysesongen for den folkekjære salmen «Deilig er jorden». Krig og kriser til tross; «At tider skal komme, tider skal henrulle, og slekt skal følge slekters gang», har vist seg å holde stikk så langt.

KLIMA LØPER LØPSK: Konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er tydelige. Jorden vil nok overleve om klimaet løper løpsk, men det er et annet spørsmål hvor godt vi mennesker vil klare oss, skriver artikkelforfatteren.  Foto: BJØRN TORE NESS

Meninger

Men er jorden virkelig deilig? Det kommer an på hvem du spør og hvor du befinner deg på kloden. De siste 30 årene har det vært en enorm økning i den globale verdiskapningen. Over en milliard mennesker har jobbet seg ut av fattigdom. Levestandarden har økt dramatisk. Barnedødeligheten har falt markant. Flere får bedre helse. Stadig flere, særlig jenter, går på skole. Polio er snart utryddet og flere barn enn noen gang får oppleve å fylle fem år.

Men fremtidsoptimismen har fått alvorlige skudd for baugen de siste årene. Antall væpnede konflikter er igjen økende, etter å ha falt gjennom flere tiår. Menneskerettigheter er under press mange steder, og 65 millioner mennesker er på flukt. Folk rømmer fra krig, vanstyrte hjemland og naturkatastrofer i håp om bedre liv. Asylstrømmene kan igjen nå Norge.

Konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er tydelige. Jorden vil nok overleve om klimaet løper løpsk, men det er et annet spørsmål hvor godt vi mennesker vil klare oss. Vi har ikke mer enn tiden og veien. Å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader vil innebære en svært omfattende global omstilling av energisystemer, industri, byutvikling og jord- og skogbruk.

Felles for de globale utfordringene er at løsningene ligger i internasjonalt samarbeid. Med tiltakende globale utfordringer, er det paradoksalt at internasjonalt samarbeid for tiden er under press og opplever tilbakeslag. Stormaktenes svekkelse av det multilaterale systemet, en avtalebasert og regelstyrt verdensorden med internasjonale organisasjoner, er dypt urovekkende. Resultatet kan bli at makt går foran rett på bekostning av små stater. Å tro at de globale utfordringene kan løses uten stormaktssamarbeid, er å tro på julenissen.

Verden trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Til neste år er det 75 år siden FN-pakten ble inngått. Vi trenger FN mer enn noen gang. Ingen andre organisasjoner har en slik legitimitet eller gir tilsvarende mulighet til å enes om globale fellesløsninger.

Norge arbeider for å bli medlem av FNs sikkerhetsråd for 2021-2022. Vi stiller for å fremme folkeretten og den multilaterale verdensorden. Norge er en pådriver for et sterkt internasjonalt samarbeid og globalt ansvar. Primært fordi det er nødvendig for å løse dagens globale utfordringer, sekundært fordi det er i småstatens Norges interesse.

Skal vi ha et håp om en deilig jord for flere enn i dag, er et sterkere forpliktende internasjonalt samarbeid helt avgjørende.