Gratis skolemat – eller kvalifiserte lærere? Det siste smaker bedre.

Meninger

Rådmann Inge Ryan foreslår å innføre mat i skolene i Namsos fra høsten 2020. Skolemat er bra, men kvalifiserte lærere smaker bedre.

I økonomiplanen foreslår rådmannen å bruke omtrent 2 millioner kroner på skolemat høsten 2020, og deretter 5 millioner kroner i året. Samtidig foreslås det kutt i driftsbudsjettet innen Opplæring og oppvekst på omtrent 6 millioner kroner i 2020, og deretter over 13 millioner kroner årlig fra og med 2021. Dette vil i praksis føre til at barn og unge får et dårligere opplæringstilbud.


Namsosbudsjettet:

Inge finner plass til både skolemat og nettbrett

Hvis politikerne i Namsos vil, har de nå sjansen til å innfri et av valgløftene fra valgkampen i det første budsjettet de skal vedta.

 

Arbeiderpartiet ønsker gratis skolemat i alle grunnskoler i Namsos

Elevene sitter igjen med positiv erfaring

Høknes ungdomsskole har hatt gratis skolemat siden september i fjor. Elevene i 9. klasse skjønner godt at Namsos Arbeiderparti ønsker gratis skolemat til resten av grunnskolene.

Rektorene i grunnskolene i Nye Namsos er positive til gratis skolemat, men for noen betyr det utfordringer

Ikke alle skolene er rustet for gratis skolemat

Namsos barneskole er blant skolene i Nye Namsos som per dags dato ikke har mulighet til å gjennomføre gratis skolemat – selv om rektor Håvar Stenseth er positiv til tiltaket.


Skoleøkonomien er allerede dårlig. Når virkeligheten innhenter skolene – med sykefravær, møter og permisjoner blir hullene ofte tettet med ukvalifiserte lærere, hvis det i det hele tatt settes inn noen. Vikarbudsjettet holder knapt halve skoleåret. Elever må dele spesialpedagogiske ressurser med elever som har helt andre utfordringer og behov enn seg selv. De får dermed ikke det opplæringstilbudet de skal ha, selv om det ser slik ut på papiret. Det er de samme elevene som rammes hardest når ukvalifiserte lærere tar over klasserommet eller spesialundervisninga.

Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det, når som helst både i barnehagen og i skoleløpet. De foreslåtte kuttene i tidlig innsats svekker barns muligheter til å lykkes, og vil føre til mer spesialundervisning i ungdomsskolen. Svake skoleprestasjoner i slutten av grunnskolen er igjen den viktigste direkte årsaken til frafall i den videregående opplæringen.

Gruppestørrelsene i de praktiske og estetiske fagene varierer. Deling av klasser, slik at undervisningen kan gjennomføres i passe store grupper, er noe av det første som prioriteres bort når skolene har dårlig råd. Fagfornyelsen legger stor vekt på de praktiske og estetiske fagene, fordi de gir kompetanse framtida trenger. Kuttene i skolebudsjettet gjør at vi går baklengs inn i framtida.


 

Kutter i tilbud til de svakeste:

Skammelig av rådmann i Namsos

Den 19.11.19. kan jeg lese på første siden i NA at Namsos kommune ved rådmann satser 8 millioner kroner på skolemat og nettbrett. Det er jo fantastisk, at kommunen har råd til dette.


Gi alle barn og ungdommer sjansen til å lykkes i skole og framtidig arbeidsliv. Øk grunnbemanningen slik at elevene får bedre og mer tilpasset opplæring. Ha nok lærere til å gjøre undervisninga virkelighetsnær, praktisk og utforskende. Gjør skolehverdagen forutsigbar for elever og ansatte, også når lærere er borte. Hold vikarbudsjettet realistisk, og gi skolene mulighet til å ansette kvalifiserte vikarlærere i midlertidige stillinger. Bruk lærere som allerede jobber i skolen, når behovet for vikarer er som størst. Det vil sikre elevene kontinuitet og kvalitet i undervisningen.

De fleste elevene har med seg matpakke hjemmefra. Om noen har glemt sin, har skolen vår knekkebrød og smørepålegg på lur. Bruk heller millionene på flere kvalifiserte lærere i skolen, de kan ikke mamma og pappa pakke i sekken!