Trygg økonomisk styring

Meninger

I en tid preget av økende økonomisk usikkerhet og lav vekst både i våre naboland i Europa og globalt, er norsk økonomi fortsatt i svært god utvikling, over hele landet, i alle bransjer. Vi er inne i det tredje året med konjunkturoppgang og den positive utviklingen er forventet å fortsette med vekst over trend også neste år.

Sysselsettingen er høy, ledigheten rekordlav, på rundt 2%, det laveste nivå på ti år. Enkelte bedrifter og bransjer har problemer å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Investeringsgraden i bedriftene er oppe på nivå med før finanskrisen. Den lave kronekursen har gitt eksportbedriftene et konkurransefortrinn. Oljeprisen har holdt seg oppe og det har gitt positive ringvirkninger.

50000 flere har kommet i jobb siste året - 4 av 5 i private bedrifter. Hvorfor er det så viktig at jobbveksten kommer i private bedrifter? Jo, fordi det er disse jobbene som betaler for velferden. Vår største rikdom er verdien av arbeidet fra alle de som går på jobb hver dag.

Når den økonomiske utviklingen er så god, handler det om en ansvarlig økonomisk politikk og gode målretta rammevilkår.

Det handler om å holde igjen i finanspolitikken, motvirke at presset i økonomien blir for høyt for å ivareta vekstevnen og konkurransekraften i næringslivet. Det handler også om å satse på samferdsel, på forskning og utdanning og på vekstfremmende skattelettelser. Skattetrykket er redusert med totalt 25,5 mrd kr siden 2013 - en skattereform støttet av OECD og Det Internasjonale Pengefondet (IMF).

Mens det er gode tider og vekst, må vi bruke mulighetene til å inkludere flere. Vi må la bedriftene være med på dugnaden og legge til rette for nødvendig omstilling slik at norsk økonomi får flere bein å stå på. Det må vi lykkes med, skal vi sikre bærekraft for velferden fremover.

For selv om situasjonen i Norge er bra nå, med en god økonomisk utvikling, er tiden med økt oljepengebruk over. Og det er en del faresignaler som gjør det nødvendig å prioritere tiltak som gjør oss bedre rustet til å lykkes i omstillingen av norsk økonomi.

Den demografiske utviklingen, med flere eldre pr yrkesaktiv i kombinasjon med avtagende oljeinntekter utfordrer oss. Derfor må flere unge lykkes i skole og utdanning og flere må få fornyet og økt sin kompetanse. Flere må over fra passive tiltak og i aktivitet, flere må inkluderes og integreres i arbeidslivet, flere må stå lengre i jobb enn i dag.

En sårbarhetsfaktor, er den bekymringsfullt høye gjeldsgraden i husholdningene. Det gjør familieøkonomien sårbar for endringer som f eks renteøkning, noe som i neste omgang kan påvirke etterspørselen og den økonomiske aktiviteten.

Det er også forhold utenfor vår kontroll som påvirker vår åpne økonomi. Særlig knytter det seg til økende handelsbarrierer, økt proteksjonisme og mindre tro på multilaterale løsninger. Redusert åpenhet svekker de drivkreftene som over tid leder til omstilling og produktivitetsvekst i verdensøkonomien.

Ikke minst knytter uroen seg til effekten av Brexit i vårt største enkeltmarked i EU – Storbritannia. Det er betryggende at regjeringen er klar til å igangsette forhandlinger med britene om en ny handelsavtale. Så langt tyder beregningene på at den negative effekten av Brexit vil bli størst for britene selv, ikke handelspartnerne.

Klimautfordringene må også løses innenfor en ramme om ikke gir røde tall på bunnlinja for bedriftene. Vi skal redusere utslippene, ikke veksten.

Med dette bakteppet, ser vi betydningen av å føre en ansvarlig økonomisk politikk hjemme og være aktive ute på arenaer og i områder som har betydning for internasjonal stabilitet og trygghet og dermed for norske interesser.