Fadesen i Bergen:

Stortaren er viktig for et rikt liv i Namdalen!

Overdreven høsting av stortare skapte frustrasjon i førjulstida. Fiskeridirektoratet i Bergen er kjerringa mot strømmen. Absolutt alle andre vil ta mer hensyn til tareskogenes store betydning som oppvekstområde for truet kysttorsk, annen fisk, marine arter og sjøfugl.
Meninger

Til og med tarenæringa ville ha akseptert innstramminger i trålinga. Bare ikke direktoratfolkene der nede i Bergen.

I Namdalen, og Trøndelag, står nå fiskere, naturvernere, politikere, naturforvaltere og fiskeriforvaltere sammen med Havforskningsinstituttet, med forskningsstøtte fra flere institutter. Dette i følge NRK, som avslørte fadesen, og innstillingen i en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av fylkeskommunen. Basert på ny kunnskap innser alle at stortareskogene må få ta seg igjen mellom høstingene, og at dagens høstingssykluser er for korte. Det tar nemlig trolig 10-12 år fra en høsting til alle artene er tilbake i «normalt» antall i stortareskogen. Nå går det bare fem år mellom hver gang trålefeltene høstes. Det er ikke lenge nok til at stortareskogen igjen kan fylle sin økologiske funksjon. Naturvernforbundet i Namdalen vil derfor at stortareskogene i trålefeltene høstes miljømessig bærekraftig, med minst ti års mellomrom.

Mange lokale bestander av kysttorsk har gått kraftig tilbake og har nå kritisk få gytefisk. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har derfor i flere år anbefalt Norge å stanse dette fisket. Et slikt tiltak kan være nødvendig og det vil ha store negative konsekvenser for Namdalen. Så mye som halvparten av gytetorsken som blir fanget på yttersida av Vikna er faktisk kysttorsk. Den andre halvparten er skrei. Det er merkelig at Fiskeridirektoratet i Bergen, som har forvaltningsansvaret, ikke vil beskytte oppvekstområder for kysttorsk i stortareskoger. Kysttorskbestandene må bygges opp, da må vi ikke med vitende vilje ødelegge oppvekstområder.

Forskning har vist at taretråling kan gi færre småfisk, og kystfiskere opplever at det tar flere år før fisk og skalldyr er tilbake som fangstbare ressurser etter taretråling.

Dyrking av tang og tare blir av flere framhevet som viktig del av framtidas havbruk. Der tilføres verken for eller medikamenter, noe som er positivt og i sterk kontrast til dagens lite miljømessig bærekraftige lakseoppdrett. Tare og tangarter med spesielt egnede egenskaper til for eksempel bruk i mat, fôr og i biodrivstoff kan plantes ut i dyrkingsanlegg. I norske farvann skal dyrkingspotensialet være svært stort og mange ganger større enn det taretråling kan gi. Vi påpeker likevel at det finnes lite kunnskap om miljøkonsekvenser av storskala dyrking.

Naturvernforbundet i Namdalen vil at oppdatert og best mulig tilgjengelig kunnskap, både erfaringsbasert og vitenskapelig, brukes i forvaltningen av naturen. Der det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap skal naturmangfoldlovens bestemmelser om føre-var-prinsippet brukes. Fiskeridirektoratet i Bergen overser i denne taretrålingsaken, både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Og fadesen stopper ikke med det. De overser bestemmelser i naturmangfoldloven og entydige råd fra et samlet samfunnsliv i Namdalen og i Trøndelag. Direktoratet i Bergen oppfører seg både arrogant og kunnskapsløst i denne saken.

Både natur og folk i Namdalen taper på det!