Troen på folk og frihet er tidløs

De siste årene har vært krevende for Venstre. De fleste som ser partiet fra utsida ser et «hoppende ensaksaksparti» med uforståelig politisk retorikk og vekselsvis lojalitet mot egen regjering ut fra dagshumøret.

En samfunnsdebatt dominert av splittende populister som Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum er det siste vi trenger på vei inn i en gedigen samfunnsomstilling som setter store krav til at vi lykkes med ny verdiskaping og entrepenørskap på alle nivå., skriver gruppeleder Geir Olav Knappe i Namsos Venstre 

Meninger

Namsos Venstre ble etablert i 1884. Venstre var det samfunnsbyggende partiet. Ikke for en «klasse», men for hele samfunnet. For småfolk og storfolk, unge og gamle. I en sterk tro på at samfunnet bygges nedenfra, og at en kan skape egen framtid, og utrette store ting uansett hvor en bor.

For meg, som Venstre-politiker snart 140 år senere, er dette Venstre-arven. Troen på å gi folk mer makt i eget liv, og på at friheten skal gjelde alle. På at både privat skaperkraft og markedsøkonomi, et offentlig sikkerhetsnett, og et mangfoldig frivillig- og kulturliv må til for å skape gode samfunn. Det er dette som er den liberale idé-tradisjonen i norsk politikk.

Den liberale arven – troen på folk og frihet - er tidløs. Ja, mer relevant enn noen gang i vår polariserte tid. En samfunnsdebatt dominert av splittende populister som Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum er det siste vi trenger på vei inn i en gedigen samfunnsomstilling som setter store krav til at vi lykkes med ny verdiskaping og entrepenørskap på alle nivå.

Venstre må aldri la seg «feie bort» av en stadig mer polarisert debatt mellom en høyreside og venstreside i norsk politikk som prøver å demonisere og latterliggjøre hverandre. Venstres vei er verken mot høyre eller mot venstre. Vår veg er framover. Vi er et liberalt sentrumsparti, et parti som har historisk tradisjon for å samarbeide med andre om brede løsninger for å skape et bedre samfunn.

Jeg har ingen «quick fix» om hvordan gjenreise Venstre som en liberal folkebevegelse over natta. Men jeg er overbevist om at det er mulig. Et liberalt, grønt næringsvennlig parti som vil gi folk mer makt i egne liv uansett hvor de velger å bo - har framtida foran seg.

Vi politikere må være i stand til å se verden nedenfra. Være nær folk – legge til rette for at folk får et godt liv – og ikke tre over folk løsninger ovenfra. Folk er jevnt over smarte og reflekterte, og ingen ønsker å bli «instruerte» fra et byråkratisk eller politisk elitesjikt.

Den politiske venstresidas kritikk mot dagens regjering har et fellestrekk: problemene i samfunnet - ofte korrekt påvist og skildret - skal løses med nye lover og reguleringer, nye forbud, nye skatter, økt offentlig pengebruk, og mer statlig kontroll. I hver enkelt sak kan dette virke fornuftig, men summen av alt dette er verken bærekraftig eller klokt. Vi må tvert imot våge å gi folk og lokalsamfunn mer tillit, mer frihet og mer ansvar. Vi må styre i stort og slippe løst i smått - ikke det motsette.

Mye av uroen folk kjenner på i dag er knyttet til store globale utfordringer. Klima, migrasjon, og en globalisert økonomi som flytter jobber og penger på tvers av grenser. Det liberale svaret på de store globale utfordringene må være mer forpliktende samarbeid på tvers av grenser, ikke mindre.

Derfor skal Venstre være en ihuga pådriver for FN, NATO, EØS-avtalen og europeisk samarbeid. Å se for seg et norsk EU-medlemskap noen år fram i tid er ikke et brudd med Venstre sin tradisjon som et liberalt reformparti som vil ha mest mulig folkevald makt på alle nivå. Sterke fellesskap og samarbeid er nødvendig og positivt.

Venstre er i dag del av en regjering på borgerlig side. Det er et resultat av en pragmatisk vurdering om hvor en får best politisk gjennomslag, og ikke et irreversibelt ideologisk veivalg mellom blått og rødt.

Jeg er Venstre-mann og framtidsoptimist. Jeg tror på å gi folk frihet, på å utfordre makt og spre makt. Jeg tror Venstre sin liberale idétradisjon er den beste plattformen for å være samfunnsentrepenører, ombudsmenn og ombudskvinner for folk og lokalsamfunn. Det er den røde tråden i Venstres historie fra 1884 til i dag: Liberalisme med beina på jorda.