Bløff fra Frp's helsepolitiske talsperson

Åshild Bruun-Gundersen (Frp) har frekkhetens nådegave. I et innlegg i NA påstår stortingsrepresentanten at Arbeiderpartiet ønsker et todelt helsevesen.
Meninger

Og hva er begrunnelsen for påstanden? Jo - at vi slår ring om det offentlige helsevesenet! I motsetning til Frp ønsker ikke Arbeiderpartiet at private kommersielle aktører automatisk skal kunne finansiere sin virksomhet over de offentlige sykehusenes budsjetter.

Da høyreregjeringen innførte det såkalte «fritt behandlingsvalg» i 2015, var argumentet at nå skulle folk selv få velge behandlingssted ved sykdom. Men problemet var bare at norske pasienter på det tidspunkt hadde hatt valgfrihet ved behandling i nesten 15 år! Det var Stoltenberg I-regjeringen som i 2001 innførte «fritt sykehusvalg», en ordning som ga alle pasienter rett til å velge behandling ved alle offentlige sykehus i landet, samt hos ideelle og kommersielle behandlere som har inngått avtale med et helseforetak.

Under den rødgrønne regjeringen ble valgmuligheten utvidet til å gjelde røntgen, laboratorietjenester og rehabilitering. Arbeiderparti-styrte regjeringer har med andre ord gitt norske pasienter stor valgfrihet for undersøkelse, behandling og rehabilitering - stikk i strid med hva FrP-representanten påstår.

Høyreregjeringens nye ordning er ikke en pasientreform, men et privatiseringsprosjekt. «Fritt behandlingsvalg» er rigget slik at private aktører fritt kan etablere seg der de selv ønsker og selv velge hvilke pasientgrupper de vil gi et tilbud - med automatisk finansiering over de offentlige sykehusenes budsjetter. De private aktørene kan altså operere helt frikoblet fra politiske vedtak om økonomiske rammer, prioriteringer og fordelinger mellom pasientgrupper og landsdeler, mens dette er ufravikelige krav til både offentlige sykehus og til private kommersielle og ideelle behandlere som har avtale med helseregionene. Vi ser til alt overmål at de fleste kommersielle aktørene i «fritt behandlingsvalg» er etablert på det sentrale Østlandet, og herfra kommer også de fleste pasientene.

Ordningen har med andre ord en sterkt sentraliserende effekt.

Bruun-Gundersen bløffer når hun påstår at ventetidene har gått ned med regjeringens utgave av «fritt behandlingsvalg». I 2017 stilte jeg spørsmål til Helsedepartementet om sammenhengen mellom ventetider og regjeringens nye privatiseringsordning. Svaret var at det kan man ikke si noe om, fordi man ikke har tilgjengelige data som viser en slik sammenheng. Det generelle bildet er forøvrig at ventetidene i pasientbehandlingen begynte å gå ned allerede i 2010, etter solid innsats fra helseforetakene selv, kombinert med målrettede tiltak fra den rødgrønne regjeringen.

Det er direkte usympatisk av høyrepartiene å skyve pasientene foran seg i ropet etter flere private helseaktører. Ingenting tyder på at de har befolkningen med seg - tvert imot. I mine åtte år som helsepolitiker på Stortinget traff jeg ikke en eneste pasient som krevde flere private behandlere, eller som ba om en større meny av sykehus å velge i. Det er snarere slik at folk slår ring om sitt lokale, offentlige sykehus, fordi man ønsker behandling nær der man bor.

Undersøkelser har vist at bare ca 15 -20 prosent av norske pasienter gjør aktive valg av behandlingssted. Det skulle tilsi at vi har langt flere valgmuligheter i helsetjenesten enn det vi har benyttet oss av hittil.