Terje Kilen:

Slaget om Distrikts-Norge

Meninger


Distriktspolitikken har fått langt større oppmerksomhet i det siste året. Mange mennesker i det langstrakte land føler åpenbart at de ikke blir sett og hørt, og at det ikke er noen fremtid for deres hjemsteder.

Distriktspolitikken må legge til rette for at både folk og næringsliv skal trives og utvikle seg i alle deler av landet. Vel og bra å ha stor tro på at stordrift alltid er best, og at offentlige sektor skal bli mer effektiv og løser alle oppgaver, men det må ikke skje uten sideblikk på konsekvenser for samfunnet ellers.

Ikke rart at tilflytting til distriktene skjer meget langsomt fordi mennesker som er i og over etableringsfasen ikke får politiske signaler og beslutninger om at myndighetene har større tro på deres hjemplasser.

Mangel på distriktspolitikk vil bli at stadig større ressurser i disse områdene ikke blir utnyttet. En ting er at naturressurser ikke blir utnyttet, men enda verre er at menneskelig kompetanse og skaperkraft ikke blir utnyttet bedre. Distriktspolitikken må legge til rette for at både folk og næringsliv kan trives og utvikle seg i alle deler av landet.

Det er også positive ting som skjer:

Det lukter nylagt asfalt i mange distrikter som aldri før. Det er viktig, ikke bare for at folk skal komme seg på jobb og rundt omkring i bygda, men også for det lokale næringslivet som er avhengig av gode veier for å transportere varer til markedene.

Det grønne skiftet skjer også i Distrikts-Norge. Gjennom en aktiv politikk elektrifiserer vi ferjene, passasjerbåtene, og snart alle fartøyskategorier. Rederier og verft langs hele kysten, samt lokal leverandørindustri har hatt en økt verdiskaping og sysselsettingsvekst. Det spirer og gror også i distriktene, nye jobber skapes og arbeidsfolk på bygdene viser en enestående evne til omstilling.

På kysten av Norge skjer det mye verdiskapning. Her er det fiskeri, havbruk og olje, og grunnlaget er godt for å skape mere vekst.

Fiskerinæringen vil bli Norges nye oljeeventyr. Flere arbeidsplasser i fiskenæringen vil kreve at det må satse på mere innovatører virksomheter til at Norge blir en totalleverandør av alt råstoff tilknyttet fiskenæringen - skape mere verdier av hver kilo fisk og råstoffer fra havet.

Det er ikke alltid rett at dersom en samler opp penger i en stor haug så er det god næringspolitikk. Sprer man de utover kan midlene gjøre stor nytte for seg og skape gode og levelige forhold i hele Norge.

Vi må sikre at nåværende virksomheter og nye virksomheter får gode vilkår som gjør de best mulig rustet for å møte morgendagens muligheter og utfordringer.

I jakten på distrikt-stemmer må en heller ikke gi inntrykk av at Bygde-Norge ikke er livskraftig, men puslete og veik. Det er langt fra tilfelle. Enkelte tar til orde for at folk på bygdene opplever avmakt overfor eliten i Oslo, at Distrikts-Norge tømmes for statlige arbeidsplasser og offentlige tjenester - og de føler at makta i hovedstaden er nedlatende overfor måten folk lever livene sine på.

Jeg har enorm tro på norske bygder, men jeg tror at politikere og styresmakter må lytte mere på Folk flest i distriktene før de konkluderer og iverksetter omfattende reformer som skal gi den beste livskvalitet og resultat på samfunnets bunnlinje