Fortsatt innsats for samiske rettigheter

Innspill

Reinen, reindrifta og rein- driftas kultur- landskap i de trønderske fjellene er kjernen i den samiske kulturen.

Lahkoe biejjine: Gratulerer med dagen. I dag synes vi du skal vurdere å ta fram bunaden, skriver May Britt Lagesen og Terje Sørvik. FOTO: Bjørn Tore Ness 

Meninger


Gieries voelph. Lahkoe åålmegebiejjine. Kjære venner. Gratulerer med samisk nasjonaldag.

Den samiske nasjonaldagen feires hvert år 6. februar til minne om det første samiske landsmøtet. Det åpnet i Trondheim – Tråante – på denne dagen i 1917.

Det er en vakker symmetri i dette at både den norske og den samiske nasjonaldagen feires til minne om brede, folkelige møter som var sammenkalt for å kjempe for folks politiske og sosiale rettigheter.

Vi feirer den norske nasjonaldagen ved å minne hverandre om de beste av idealene og kampsakene fra Eidsvoll i 1814. Samtidig ser vi på vår egen tid og forteller hverandre om hvilke drømmer vi har for ei enda bedre framtid.

På samme måte kan vi feire den samiske nasjonaldagen ved å minne om at de gamle kampsakene fra 1917 fremdeles er aktuelle, og peke på at det fremdeles er mye som gjenstår i arbeidet for å styrke og trygge den samiske kulturen i Trøndelag, Norge og verden for øvrig.

På møtet i 1917 var det tre hovedspørsmål som ble diskutert: retten til reinbeiteland og lovgivningen rundt dette, etableringen av samiske organisasjoner og samiske medier, og ikke minst spørsmålet om retten til opplæring i hjertespråket, morsmålet samisk.

Disse kampene pågår fremdeles, og er fremdeles av betydning for å styrke og bevare samisk språk, samfunn og kultur.

Vindmøllene er den største trusselen mot den samiske kulturen i vår tid. Ikke fordi de er vindmøller, og ikke vindmøllene alene. Men denne tilbakevendende tanken om at «det kan da ikke være så farlig om vi tar et lite hjørne der?» er med på å fjerne ressursgrunnlaget for den samiske reindriftskulturen.

Reinen, reindrifta og reindriftas kulturlandskap i de trønderske fjellene er kjernen i den samiske kulturen. Selv om færre enn tidligere er direkte knyttet til dagliglivet i reindrifta, er dette fremdeles kulturbærende og identitetsskapende.

Når vi spør våre venner i reindrifta og samepolitikken, er det særlig kampen om utmarksarealene som de peker på som et problem. Storsamfunnet møter den samiske reindrifta med blandede signaler. I Vest-Finnmark må den unge Jovsset Ánte Sara og mange andre reineiere redusere antall rein, fordi staten mener at det er for mye rein til å være bærekraftig.

I den andre munnvika sier staten at det er god nok plass på vidda; så god plass at den planlagte Nussir-gruva ikke vil være til hinder for reindrifta.

For akkurat fire år siden ble det holdt en hilsningstale på museet Saemien sijte, der den pågående rettsaken mellom Girjas sameby og den svenske staten ble kommentert.

Et talende moment i tingrettsdommen fra 2016 var at samene har brukt landet siden 400-tallet, mens staten kom inn som eier først i 1887.

Nå i januar 2020 har svensk høyesterett stadfestet at samebyene har større rettigheter til landet de bruker. Det var et betimelig signal i riktig retning.

Vi er optimistisk med tanke på framtida for sørsamisk og andre samiske språk. Hjertespråket brukes stadig oftere blant ungdom, en god stipendordning for samisk lærerutdanning er på plass, og inntrykket er at flere barnefamilier ønsker å gi hjertespråket en plass i barnas oppvekst.

Sannhets- og forsoningskommisjonen skal samle inn samers og kveners erfaringer fra møter med norske myndigheter. Vi vet at dette vil by på sterke historier, men håper at det vil virke frigjørende at disse historiene blir fortalt og tatt på alvor.

Det vil gi oss et nytt utgangspunkt for å fortsette som et rausere samfunn, med større respekt for minoriteter og ulikhet.

Trøndelag fylkesbibliotek ble nylig kåret til «Årets bibliotek 2019», særlig på grunn av sin innsats for å utgi barnebøker oversatt til sørsamisk og andre samiske språk. Filosofien deres er at mange bøker gir mer lesing og bedre språkferdigheter.

I disse dager runder de 100 utgivelser, med «Jïengene II», ei bildebok fra den nye Disneyfilmen. Fylkeskommunen er stolt sponsor til dette arbeidet sammen med sametinget.

Vi har begynt å glede oss til at det nye museumsbygget til Saemien sijte på Snåsa. I nybygget på Horjemstangen kan de fortelle flere historier samtidig og ta imot større grupper av besøkende. Dette betyr mange nye muligheter til å dele kunnskap om denne delen av samisk og trøndersk historie.

Vi som tilhører majoritetsbefolkningen i Trøndelag må lære oss å tenke nytt om landet og historien. 6. februar kan være en god start på det. Fjellene har alltid vært her. Og dyrene. Og folkene. En gang var det noen som dro den første seien opp av fjorden, fanget den første reinen, bakte det første brødet og melket den første simla.

Siden har vi vært her sammen. To folk og to levemåter, i ett land. To måter å elske landet gjennom bruk.

De samene som vi kjenner har kofter – gaptah – til mange ulike bruk; pyntet til høytid, til party, til hverdags og til «litt viktig møte». Slik sett kan koftebruken tilsvare mange ulike antrekk for oss ikke-samer; både bunad, kjole, og drakt med bukse eller skjørt. Det er ikke alltid vi kan sette likhetstegn mellom bunad og kofte.

I dag synes vi du skal vurdere å ta fram bunaden, hvis du har tenkt å delta på et arrangement for å feire dagen. Vi vet av egen erfaring at det blir godt mottatt, og verdsatt som et tydelig signal om at vi er mange som står sammen for å feire den samiske kulturen.

Lahkoe biejjine! Gratulerer med dagen, Trøndelag!