La oss snakke litt om elefanten i rommet

Viste du at Trøndelag skal bli klimanøytralt innen 2030? Og viste du at flertallet kun vil regne med våre direkte utspill av klimagasser?

Sånn sett er de rødgrønne sin strategi ikke basert på våre reelle klimagassutslipp når man kun har lagt til grunn de direkte utslippene., skriver gruppeleder Tommy Reinås (MDG) .  

Meninger

Elefanten i rommet er våre indirekte utslipp. Om vi skal bli et reelt klimanøytralt fylke, må vi også ta ansvar for utslippene som skyldes forbruksfesten vår.

Frostakameratene Ap, Sp, SV og KrF i Trøndelag har vedtatt i sin politiske styringsplattform at Trøndelag skal være klimanøytralt innen 2030. De har lagt som forutsetning at de tre millioner tonn CO₂ Trøndelag som samfunn slipper ut av direkte klimautslipp, enten skal kuttes eller nøytraliseres med tiltak som fanger opp like store mengder utslipp i året innen 2030. Dette betyr at man legger til grunn at man ved å fange og lagre CO2, kan fortsette som før og slippe ut store utslipp også om ti år. Strategien til Frostakameratene tar ikke med de indirekte utslippene vi som samfunn står for, når vi kjøper inn alle de varene og tjenestene vi forbruker.

En svakhet ved strategien er at man ikke inkluderer de totale klimautslippene det trønderske samfunnet står for. Det er to typer utslipp, der er de direkte klimautslippene og det er de indirekte utslippene. Hva er så forskjellen på direkte og indirekte klimagassutslipp?

Når bilene eller bussene våre forbrenner bensin eller diesel, eller når søppelet vi kaster brennes i et avfallsforbrenningsanlegg, så er det eksempler på det vi kaller direkte utslipp som fysisk skjer innenfor Trøndelag.

Indirekte utslipp kommer fra varer og tjenester som lages utenfor Trøndelag. Verken mobilen, pc-en, klærne, playstation, solcellene, elbussen, elferga, eller elbilen vi bruker i Trøndelag er produsert her, men et annet sted i verden. Fabrikkene som lager produktene slipper også ut klimagasser ved produksjonen. Det er utslipp som skjer utenfor Trøndelag, men som finnes fordi vi kjøper og forbruker varene.

Et annet eksempel er maten vår. En stor andel av maten vi spiser i Trøndelag er ikke laget her. Enten er den produsert andre steder i Norge eller i andre land. Dermed er utslipp fra maten vi spiser i Trøndelag viktig når vi skal se på klimaavtrykket vi som samfunn har.

Utslipp fra reiser til andre steder i Norge eller utlandet regnes også som indirekte utslipp. Når vi som bor i Trøndelag reiser med fly, teller det altså ikke med i de utslippene vi skal kutte 95 prosent av til 2030. Et reelt grønt, klimanøytralt Trøndelag må ta med alle utslipp vi står for, enten de er direkte eller indirekte. Vi må også ta med i regnestykket hvor materialene kommer fra, når vi bygger bygg

Kommer materialene fra trøndersk skog, kommer materialene fra andre steder i landet, eller andre steder i verden? Det er helt klart at de indirekte utslippene ved å bruke trøndersk trematerialer er vesentlig lavere enn å importere stål, glass eller betong fra andre deler av landet eller verden.

Trøndelag må ha ambisiøse mål i klimaomstillinga. Da kan vi ikke være som en struts som stikker hodet i sanden og ignorere alle de utslippene som ikke skjer her i fylket, men som likevel skyldes vårt forbruk. Når vi planlegger å bli et klimanøytralt fylke de neste ti årene, må se på hele livsløpet og på både direkte og indirekte utslipp

Sånn sett er de rødgrønne sin strategi ikke basert på våre reelle klimagassutslipp når man kun har lagt til grunn de direkte utslippene. Sånn sett forstår man at de rødgrønne kaller en elbil for nullutslipp, når man ikke regner med utslippene elbilen har ved produksjon og transport fra Asia og hit.

Et reelt klimanøytralt Trøndelag virker derfor ikke oppnåelig så lenge det rødgrønne flertallet får definere klimapolitikken fram mot 2030. Men vi kan snu i tide, endre strategien og jobbe for et reelt klimanøytralt trøndersk samfunn mot 2030.

Det ville være å vise reelt grønt lederskap i det kommende tiåret.