Masseuttak på Salsnes:

Hvor mye industrialisering av nærnaturen skal vi tåle?

De siste ti årene har jeg gått fra å være salsnesbygg, til å bli eidbygg, og jeg kan nå kalle meg namsosing dersom jeg ønsker det.

Nærøysund kraftbetong sier de ønsker å bidra på en positiv måte til sitt nærmiljø. Det er vanskelig å se at et masseuttak i ei lita bygd som lever av naturen er positivt for Salsnes., skriver Hanne Hanssen, som har bodd på Salsnes i en årrekke. 

Meninger

Jeg jobber midt i smørøyet, altså Namsos, har hus på Namdalseid og hytte på Salsnes. Jeg er opptatt av lokalmiljøet mitt, og jeg er veldig glad i naturen. Det første jeg kjenner på når jeg kommer til Salsnes er stillheten! Jeg hører suset fra elva, kanskje bølgene fra Salvatnet som slår mot land og vinden som blåser i trærne. Fergebilene passerer av og til, ellers er det stille.

Til vanlig bor jeg rett ved fylkesvegen. Jeg vet alt om støy og trafikk. Jeg hører trafikken både på ettermiddager og om natta. Arbeidsdagene mine er travle og jeg må kjøre mye. Når hverdagene er både travle og fulle av støy, er det fantastisk å komme til Salsnes i helgene. For meg handler det om rekreasjon, sjelefred og restitusjon. Jeg er helt avhengig av disse pustepausene der ute. Vi går turer på fjellet, langs elva, ved sjøen og vi kan padle på Salvatnet med kano. Vi utforsker nærområdet og spesielle steder, som Windfieldholet, som ligger i fjellet Galten, den gamle steinen med veideristninger fra steinalderen, og det er gravhauger og andre kulturminner strødd rundt hele bygda. Bygda befinner seg på en endemorene fra siste istid. Salsnes og Salvassdraget er unikt både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Det er rett og slett et eldorado for historie- og geologiinteresserte mennesker som er glad i naturen. Det er også et eldorado for den som bare ønsker å komme hit og søke ro.

På mine turer plukker jeg ofte søppel langs strendene. Dersom det dukker opp plast eller andre etterlatenskaper som ikke hører hjemme i naturen, tar jeg det med hjem dersom det ikke er for stort eller tungt. For meg handler det om livskvalitet! Ren, urørt natur handler om kvalitet på opplevelsene mine, og jeg går ut fra at andre føler det samme. Derfor plukker jeg med søppel for at andre skal få oppleve det samme som meg. Det blir derfor veldig trist dersom arbeidet for urørt og ren natur på Salsnes skal være så til de grader bortkastet fordi noen ønsker å tjene penger på å ødelegge naturen som jeg, og mange med meg holder både ren og setter umåtelig stor pris på!

Denne lille og fredelige bygda har i stor grad naturen å by på, i form av vann, både hav, lakseelv og innsjø (som også er drikkevannskilde) der vi kan fiske middagen selv, skog der vi blant annet kan høste vilt, bær og sopp, og store beiteområder der sauen holder kulturlandskapet ved like. Nå er mitt paradis, min ladestasjon, min natur og min sjelefred truet.

Et industrifirma har kjøpt en av eiendommene i bygda. I utgangspunktet trodde jeg det var jaktrettighetene som var forlokkende. Det ble raskt klart av det bare var et ekstra gode. Det var selve jorda de var ute etter. Salsnes består stort sett av stein. De som har gravd i jorda her ute, finner fort ut dette. Det er en god grunn til denne steingrunnen. Salsnes har nemlig en helt unik opprinnelse, steinene er ikke bare tilfeldige steiner, de er helt spesielle. Selve Salvatnet er demt opp av en stor israndavsetning (endemorene) ved Salsnes. Det er registrert rundt 70 gravhauger her ute. Helleristningssteinen fra fangststeinalderen har 4000 år gamle dyretegninger av elg, fisk og nise.

Direktoratet for naturforvaltning (2001) har skrevet at Salsnesfjæra og de sjønære områdene er urørt av inngrep og med Salvatnets fjellsider i bakgrunn utgjør området et vakkert landskapsrom. Området fra Salsnes og rundt halvøya Ryneset til og med Leirvika har spesielt interessant kvartærgeologisk forekomst (endemorene) med særpregene. Ifølge rapporten er Salvatnet av nasjonal verdi og har høy prioritet. Hele området er altså særegent, både på grunn av den spesielle geologien, men undersøkelsene understreker at verdien er spesielt høy på grunn av få tekniske inngrep i området.

Det kan nevnes at området ved Nordsjøen er et eldorado for sjøfugler. Det kommer det ikke til å være med et stort masseuttak i fjæresteinene.

Nærøysund kraftbetong sier de ønsker å bidra på en positiv måte til sitt nærmiljø. Det er vanskelig å se at et masseuttak i ei lita bygd som lever av naturen er positivt for Salsnes. Dersom de ønsker å bidra positivt, håper jeg de velger å selge eiendommen videre til noen som ønsker å ta vare på naturen og kulturen i bygda. Jeg håper at politikerne i Namsos kommune sier nei til omgjøring av arealplanen, slik at befolkningen på Salsnes, både fastboende og hyttefolk, fortsatt kan få komme til Salsnes og nyte naturen, stillheten og den helt unike historien stedet har, uten å være redde for forurensning av drikkevann, nedstøving av gyteområder for villaks, ødeleggelse av kulturlandskap og konstant støy fra et steinbrudd!

På den andre siden av fjorden utvides Hundhammerfjellet vindindustri. Det sprenges fjell, fraktes betong og det er stor aktivitet av maskiner. Snart kommer det 14 vindturbiner. De er veldig synlige fra Salsnes. Hvor mye industrialisering av nærnaturen skal vi tåle, vi som bor i distriktene? Hvor mye må vi ofre, for det kan virke som om det er vår oppgave. Vi må tåle å ofre noe!

Vi håper at politikerne er enige med bygdefolket og hyttefolket om at verdien av urørt natur, drikkevannskilder, lokalhistorie, fugleparadis og særegen geologi ikke må ødelegges. Dette er et landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF). Vi ønsker at det fortsetter å være det for generasjonene etter oss også!

Dersom et slikt masseuttak blir anlagt i bygda vår kommer stedet aldri mer til å bli den samme!