Dyretragedien i Overhalla:

– Derfor spør jeg meg, hvor er bøndenes støtteapparat?

Nok en dyretragedie er rullet opp i Trøndelag og jeg spør meg selv: Når skal vi begynne å sette psykisk helse i større grad på plakaten når det gjelder landbruk og dyrehold?

Man kan godt si at bøndene kan oppsøke lege dersom de sliter, men som bondekone er erfaringen at bønder ikke går dit før de absolutt må, mange tror kanskje også at det er kun fysiske plager de går til lege for, skriver Marit S. Kolstad.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Det er ingen hemmelighet at å jobbe med dyr er et ensomt yrke, til tross for at bonden har dyra å prate med i fjøset. Men dyra gir ingen svar på alle spørsmål, gir ingen råd når tvilen kommer, gir ingen støtte og oppmuntrende ord når bonden har dårlige dager.

Bønder har lange dager, lite ferie, stort ansvar. I disse tider går også bønder usikre tider i møte med oppkjøp av melkekvoter, nedleggelse av pelsoppdrett, sykdom blant dyra og større og flere krav til bonden. Det er store valg bøndene må ta, skal jeg satse, skal jeg legge ned, hva med økonomi?

Dette er faktorer som kan gi stress, søvnløse netter, man kan bli deprimert, man kan føle seg verdiløs, man kan miste motivasjonen, ja alt i alt, man kan få en dårligere psykisk helse.

Derfor spør jeg meg, hvor er bøndenes støtteapparat? Vi har foringsrådgivere, vi har økonomisk rådgivere, vi har rådgivning som kommer inn når man skal omgjøre driften, men erfaringsmessig er det ingen av disse som spør hvordan det er med bøndenes psykiske helse eller kan gi noen råd på dette området.

Man kan godt si at bøndene kan oppsøke lege dersom de sliter, men som bondekone er erfaringen at bønder ikke går dit før de absolutt må, mange tror kanskje også at det er kun fysiske plager de går til lege for.

Jeg mener bestemt vi trenger et støtteapparat for denne gruppen, vi trenger et lavterskeltilbud, et tilbud om å få en samtale over kjøkkenbordet, ev. bare en telefonsamtale dersom dagene er tunge.

På fagskolen, rus og psykisk helse, som jeg for tiden går, lette jeg etter et slikt tilbud da jeg kunne tenkt meg å ha brukt praksisperioden min på det med landbruk, rus og psykisk helse. Men jeg har til dags dato ikke funnet det. Så om jeg tar feil og et slikt tilbud finnes, er det iallfall viktig å få ut informasjon om det.

Oppfordrer faglagene til å jobbe for å få til en større satsing på psykisk helse blant bønder, og gjøre tilbudet til et lavterskeltilbud, gratis, synlig og tilgjengelig for alle.