Magnar Namsvatn:

Hvor er bondens støtteapparat?

Fant døde dyr: Mattilsynet har overtatt omsorgen for ei storfe-besetning i Overhalla, etter funn av døde dyr.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Marit S. Kolstad hadde et leseverdig innspill som noen ansvarlige bør ta til seg.


Dyretragedien i Overhalla:

– Derfor spør jeg meg, hvor er bøndenes støtteapparat?

Nok en dyretragedie er rullet opp i Trøndelag og jeg spør meg selv: Når skal vi begynne å sette psykisk helse i større grad på plakaten når det gjelder landbruk og dyrehold?


Jeg vil henge meg på med et tilleggsaspekter.

Det er riktig at en bonde i dag står overfor både mange veivalg og utfordringer i den ensomme daglige driften. En side til ved dette, er de mange og stadig økende krav som stilles på alle plan. Krav som kan gi både økonomiske og driftsmessige utfordringer. Da dyrene kunne stå i bås, f.eks hadde en full kontroll med dyra. Nå når de skal gå løs, har en bl.a. de naturgitte utfordringene i dyreverden med hierarkisystemet. Det fører lett til store skader som dyra selv forvolder. For mange, vil slike faktorer være en stor psykiske helsearena. Her er det da at det som skulle være støtteapparatet og en hjelper, opptrer på en slik måte at det virker motsatt. Det finnes sikker gode «kontrollanter» som siller opp, men det er dessverre alt for mange som bedriver det jeg vil kalle en «bøllete» opptreden i slike sammenhenger. Ikke alle er så smart som Per Olaf Lauvås som filmet det hele, se linken: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/pLK5eE/mattilsynets-rapport-var-full-av-feil-bonde-vil-ta-kampen-i-retten.

Saken som har vært framme i NA de siste dagene, kjenner jeg ikke noe til, men vi leste i et av intervjuene, at Mattilsynet sa at det hadde vært en «forhistorie». Skal en legge til grunn en artikkelserie sommeren 2018 som Nationen hadde, er det lett å trekke noen slutninger som i hvert fall ikke bedrer en eventuell «forhistorie». Jeg tar med noen få av overskriftene og sitatene i det følgende:

- Andreas Viestad seier alle matprodusentane han har møtt dei siste 20 åra, er redde for Mattilsynet. Skribenten og matformidlaren meiner tilsynet har eit stort kulturproblem.

- Mattilsynet er en energisk motstander når vi forsøker å lære barn om mat og matopprinnelse. Burde de ikke heller være en alliert?

- Litt for mange opplever Mattilsynet som «politi», meiner Gunnar Waagen, styreleiar i Norsk Gardsost og éin av gründerane bak Tingvollost.

- Eitt av ysteria her i landet som har opplevd Mattilsynet på godt og vondt er Sansegården Olavsbråten i Noresund i Buskerud. Inne i Hallingdalen driv Veslemøy og Bjørnstjerne Olavsbråten, begge i 20-åra, det heiløkologiske generasjonsgardsbruket.

- Mattilsynet forvaltar eit regelverk som dei sjølve er redde for at skal «ta dei» i andre enden, meiner den unge bonden.

- Ho synest det er vanskeleg når dei må forklare korleis ting fungerer, i staden for å prate om relevante ting under tilsyn. Ved eitt høve spurte Mattilsynet korleis ei mjølkemaskin fungerer, ifølgje Olavsbråten.

- Éin bonde det unge Olavsbråten-paret kjenner, fekk spørsmål om dei pasteuriserer smøret etter kinning.

- Mattilsynet kan vanskeleg få godt omdømme når ein opplever dei som så kunnskapsfattige og overlegne. Og desse menneska bestemmer over oss og kan stanse heile livsverket ditt. Det er skremmande, meiner Veslemøy OIavsbråten.

Lista er lenger enn lang. Etter den lange kronikken Anreas Viestad hadde om disse forhold, kom Aps representant Nils Kristen Sandtrøen fredag 22.juni 2018 med følgende oppfordring: «Både Mattilsynet og landbruks- og matdepartementet må ta kritikken frå Andreas Viestad på alvor.»

Så langt jeg vet har det bare blitt med oppfordringen.

Undertegnede tok opp temaet for noen år siden med daværende Fylkesmann. Jeg mente og mener at de som sitter med ansvar overfor disse kontrollinstitusjonen, må gjennomføre en god og skikkelig opplæring av personalet med spesielt tanke på to ting blant flere:

- Psykologikurs med fokus på bl.a. «Hvordan opptre i møte med folk». Jeg brukte ordet «bøllete». Når vi leser sitatene fra Nationen, så er det nok ikke så langt fra sannheten i noen tilfeller i hvert fall. Heldigvis finnes det unntak.

- Kurs i lovverket de forvalter, samt opplæring i hva de skal holde på med. Når folk som slike oppgaver lurer på om en «pasteuriserer smøret etter kinning», må en undre seg over hvordan de har klart å få en slik jobb.

Svaret jeg fikk var at «Dette er ikke mitt bord». Resultatene av en slik forsømmelse uteblir ikke. Her blir det ikke bare dyretragedier, men også menneskelige tragedier. Det tragiske opp i dette, er at disse har fullmakter til å ta fra deg hele livsverket ditt, som Veslemøy uttrykte det. Det som ofte skjer, er at lovverk og forordninger omtolkes og brukes i en kontroll der samme instans videre er både påtalemyndighet, anklager, dommer og foretar straffeutmålinger der motparten har bare å finne seg i det disse har funnet på.

Selv om dette dessverre er mer reglen en unnataket, så må jeg føye til at det finnes hederlige unnatak.