Torgeir Strøm (SV):

Nye flytebruløsninger er et spennende alternativ

Eksempel på flytebru til Jøa. Dette er utgaven med 25 meters seilingshøyde utafor Ølhammeren og påkjøringsrampe oppe i berget.  Foto: FOTOMONTASJE: Multiconsult AS

Meninger

Prosjektet ‘Jøa t’land 24/7’ skal opp som sak i fylkestinget 26. februar. Skal Trøndelag fylkeskommune arbeide videre med ei flytebruløsning over til øya Jøa, eller skal det satses på ei elektrisk lavtbemannet/autonom ferje? I hovedutvalg og fylkesutvalg har politikere fra SP og SV foreslått å sende saken tilbake til prosjektgruppa for grundigere utredning av flytebruløsningene. Hvorfor har vi gjort dette?

Prosjektet har hatt som ambisjon å utfordre industri og kompetansemiljø i hvordan fjordkryssing mellom fastlandet og øya Jøa kan løses på en bedre måte enn i dag. Jeg var sjøl med på en innledende dialogkonferanse med næringsliv og forskningsmiljø 14.03.2019. Her ble nevnte interessenter invitert til en-til en-møter i tilknytning til konferansen eller rett etter. Det er skuffende at næringslivet ikke er ytterligere kontakt etter første møterunde. For et innovativt prosjekt må utvikles i nær kontakt med industrien og forskningsmiljøene.

Utfordringa med flytebruer, som vaskes med saltvann hver dag, har vært korrosjonsutfordringer og dyrt vedlikehold. Men med en oljeindustri som har store oljeplattformer stående i værharde Nordsjøen, så er erfarings- og kunnskapsnivået på området etter hvert unikt. Njård-plattformen med understell av stål ble etter 20 år tatt inn til land og spylt rein for salt. Stålkonstruksjonen ved havnivået var uten skader. Troll-plattformen med understell av sjøbestandig betong har vært i drift i 25 år og har ei beregnet levetid på minst 70 år.

Dette er bakgrunnen for at industrien og kunnskapsmiljøet i Trøndelag og Norge nå anbefaler prefabrikkering av flytebruelementer i industrihaller. Når betongstøyping, robotsveising av stål, overflatebehandling og maling kan foregå under optimale klimatiske forhold, blir kvaliteten en helt annen enn når bruer bygges i all slags vær over en fjord. Det sier seg selv at kostnadene også vil bli vesentlig lavere. Det er derfor i tett dialog med industri- og kunnskapsmiljøer at nyskapende, kvalitetssikre og rimelige flytebruløsninger kan utvikles. Samtidig kan det sikre viktige arbeidsplasser i en oljeindustri i omstilling.

Alternativet med flytebru til Jøa må ha fokus på hvordan vi kan bygge ei rimelig bru av god kvalitet, der vedlikeholdskostnadene også er begrenset. Både i forhold til naturmiljø og grunnforhold kan dette best skje med flytebru fra ferjeleie til ferjeleie. Dette gjelder enten en velger flyebru med åpningsmekanisme eller flytebru med innbygd seilingshøyde på 20 meter. Prosjektet bør derfor sendes tilbake til prosjektgruppa for å ta en ny oppfølgingsdialog med industrien og kunnskapsmiljøene. Saken er så viktig for Jøa-samfunnet, Nye Namsos kommune og for Namdalen at politikerne må være sikre på at utredningsgrunnlaget er godt nok for å kunne gjøre et reelt og godt valg av strategi.