Havforskningsinstituttet bidrar til viktig kunnskap om tareskogen

Meninger

Vi viser til leserbrev i Namdalsavisa 24.februar, der Bjørnar Sæternes kommer med kritiske kommentarer til måten Havforskningsinstituttet presenter forskningsresultater på i en artikkel som omhandler effekten av taretråling. Vi kjenner oss ikke igjen i denne fremstillingen.

Havforskningsinstituttets samfunnsrolle er å fremskaffe god, vitenskapelig kunnskap som grunnlag for myndighetenes forvaltning av naturmiljø og ressurser langs kysten og på havet.


 

Når det gjelder tareskogen har det manglet kunnskap om:

a) Effektene av tråling på det rike livet i tareskogen.

b) Kunnskap om hvor mye av den totale taren som høstes. Vi har derfor gjennomført to forskningsprosjekter som har studert disse to problemstillingene.

Studiene viser at taretråling har vesentlig effekt akkurat der trålen har gått (f.eks. nesten 70 % reduksjon av de små algene som vokser på tarestilkene, og 75 % reduksjon av mengden fiskeyngel i trålgatene). Men studiene viser også at det meste av tareskogen (ca. ¾ av taren på de trålte stasjonene og i gjennomsnitt 94% i trålsektorene i det modellerte området) står igjen urørt med økosystemet intakt.

Nyhetssaken om tareskogen bygger på funnene fra de to nevnte studiene i tillegg til data fra Havforskningsintituttets langtidsovervåkning av tare. De viser effektene i ulike skalaer, og tittelen på nyhetssaken på våre hjemmesider gjenspeiler det store bildet. 

Våre studier gjennomføres på et høyt vitenskapelig nivå og skal publiseres i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Dette arbeidet er tidkrevende, og går gjennom nøye og kritiske fagfellevurderinger. Det er ikke slik at vi skjuler eller bortforklarer resultatene. Denne typen publisering er tvert imot en uavhengig kvalitetsvurdering som sikrer at resultatene blir riktig tolket. Vi skal også publisere norske rapporter om studiene for å gjøre dem lettere tilgjengelige for allmenheten.

Den første vitenskapelige artikkelen om biomassemodellen for stortare er akkurat blitt publisert i et åpent format, og kan leses her.

Bjørnar Sæternes nevner at nyhetsartikkelen forsvant raskt fra forsiden på nettsiden vår. Etter at denne ble lagt ut, har vi publisert over tjue andre nyhetssaker på hi.no. Alle ligger kronologisk i nyhetsarkivet.