Forutsigbare rammer for vindkraft i Flatanger

Zephyr har utviklet Innvordfjellet vindkraftverk i 13 år med støtte fra Flatanger kommune og grunneierne.

PLANER: Det er et paradoks at naturvern og klima ikke er to sider av samme sak i denne debatten., skriver prosjektleder Johnny Hansen. Bildet er fra da han la fram Zephyrs planer for Innvordfjellet i formannskapet i Namsos.   Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

På grunn av pålagte hubroundersøkelser er det ikke mulig å gjennomføre utbyggingen innenfor fristen i konsesjonen som er desember 2020. Vi ber Flatanger kommune om å stå ved sine tidligere vedtak og støtte prosjektet slik at det er mulig å realisere vindkraftverket.

Historikk

Planene for Innvordfjellet vindkraftverk startet i 2007, for 13 år siden. Grunneieravtaler for nær alle grunneierne ble inngått og Zephyr startet den offentlige prosessen med melding og konsekvensutredninger som resulterte i en konsesjonssøknad i 2010. Zephyr har etterkommet alle pålegg fra myndighetene.

Det har vært en rekke møter med Flatanger kommune i saken. Namdalseid kommune, nå del av Nye Namsos kommune, valgte å stille seg solidarisk med Flatanger kommune sine vedtak siden kun en liten del av planområdet var i Namdalseid. Flatanger kommunestyre inngikk en samarbeidsavtale med Zephyr og besluttet å støtte prosjektet i 2013.

I 2014 fikk Zephyr konsesjon av NVE. Høsten 2017 innkalte Olje- og energidepartementet (OED) de som hadde påklaget vedtaket til møte og sluttbefaring. Ingen av klagerne møtte opp. Etter ca 4 års klagebehandling hos OED fikk Zephyr rettskraftig konsesjon i 2018. I forbindelse med konsesjonsvedtaket er Zephyr pålagt 25 vilkår som skal etterkommes i forbindelse med utbyggingen.

Ett av disse vilkårene er tilleggsundersøkelser av hubro. OED/NVE besluttet at disse undersøkelsene skulle gjennomføres i 2018, 2019 og 2020 (2020 kom som et tilleggskrav i januar 2019). Det er et konsesjonskrav at planområdet for vindkraftverket ikke skal være nærmere reirplass for hubro enn 1 km. Zephyr har derfor ikke hatt mulighet for å gjennomføre detaljplanarbeidet, prosjektering og bygging av vindkraftverket siden utfallet av de pågående hubroundersøkelsene ikke er kjent. Blant annet derfor har Zephyr søkt om fristforlengelse for bygging og idriftsettelse av vindkraftverket til 2023.

Hvorfor 2023?

Zephyr starter i disse dager opp arbeidet med Miljø, -Transport og Anleggsplan (MTA) samt Detaljplan. Konklusjonene fra hubroundersøkelsene vil bli tatt inn i MTA og Detaljplan i løpet av høsten før den sendes til NVE for godkjenning. NVE bruker ca. 6 måneder på behandling av disse planene og vi kan derfor regne med at de kan godkjenne MTA og Detaljplan tidligst sommeren 2021. MTA og Detaljplan vil med stor sannsynlighet bli påklaget. Erfaringsmessig vil denne klageprosessen også ta 6 måneder.

Derfor er det ikke realistisk å ha en godkjent MTA og Detaljplan før i begynnelsen av 2022. Vi ser da for oss å starte byggingen av veier og fundamenter våren 2022. Turbinene vil da bli montert i løpet av sommeren 2023.

Kommunal høring av søknad om fristforlengelse

NVE har sendt søknaden på høring til Flatanger og Namsos kommune. Vi har nylig blitt kjent med at Namsos kommune er avvisende til vår søknad om fristforlengelse. Vi hadde oppriktig håpet at kommunen skulle respektere og følge tidligere vedtak i Namdalseid om å la dette bli ivaretatt av den kommunen som har ca 85 prosent av arealet i vindparken, dvs Flatanger kommune.

Nå gjenstår det å se om noen dager hvilket vedtak Flatanger kommune fatter. Flatanger kommune har satt av planområdet til vindkraftanlegget i sin arealplan. Basert på prosesser vi har hatt med Flatanger kommune gjennom 13 år har vi ingen grunn til å tvile på om de støtter vår søknad om fristforlengelse.

Debatt og lange planprosesser

Det siste året har vært preget av hard debatt om vindkraft mange steder i landet etter at nasjonal ramme for vindkraft ble lagt frem våren 2019. Vi har registrert at den ene kommunen etter den andre har stilt seg negativ til vindkraft. Kommunevalget sist høst bidro også til å sette preg på saken. Vi har sett enkelte steder at tidligere kommunestyrevedtak blir neglisjert. Motstanden resulterte i at regjeringen la bort den nasjonale vindkraftplanen.

Vind- og vannkraftprosjekter medfører tidkrevende konsesjonsprosesser. Kraftbransjen trenger forutsigbare prosesser for å kunne satse på bygging av nye kraftverk og dermed utvikle det norske kraftsystemet. Kommunene er en viktig høringsinstans og vi håper å kunne se en rød tråd i hvordan kommunene håndterer disse sakene

Det som gjør oss bekymret er at Norges mulighet til å nå klimamålene i 2030, til å være en ledende produsent av fornybar energi og til å styrke konkurransefortrinnet til den norske industrien, kan glippe. Norge har de beste vindressursene i verden, har en lang og stolt krafttradisjon og evne til å ta i bruk naturressursene, og bør utnytte disse fortrinnene. Industrien vår som kommer til å trenge mye mer kraft i tiden fremover, kan bli verdens reneste. Det er et konkurransefortrinn vi så vidt begynner å se rekkevidden av. Det viser blant annet veksten i langsiktige kjøpskontrakter for strøm. Forbrukerne etterspør varer som er produsert på fornybar energi.

Det er et paradoks at naturvern og klima ikke er to sider av samme sak i denne debatten. Det er også et paradoks at vindkraft blir sett på som en større trussel for naturen enn klimaendringene. Vi burde stått sammen for å finne løsningene. Det er trist at noen tror vindkraften raserer norsk natur. Det er et veldig lite areal som potensielt vil være aktuelt for vindkraft i Norge. Og selv om all energiproduksjon innebærer inngrep i naturen, som også er tilfellet med vannkraften vi er stolte av, er det svært strenge krav til hvor og hvordan man kan bygge.

Vi mener at utredningene som er gjort for Innvordfjellet vindkraftverk og de vedtakene som er fattet av både NVE og OED, viser at virkningene vurderes som akseptable sett i lys av fordelene som vindkraftverket vil medføre.

Vi er heldige i Norge. Vi er blant dem som trolig vil merke minst til klimaendringene og vi har enorme olje- og gassforekomster som har gjort oss rike. Samtidig har vi vannkraften og de aller beste vindressursene i verden. Vi har teknologien, kunnskapen, et stabilt politisk system og gjensidig tillit til samhandling og fornuftig forvaltning i samfunnet. Hvis ikke vi skal kunne klare omstillingen, hvem da?

Det som skjer i den offentlige debatten bekymrer oss. Folk blir tillagt motiver de ikke har og debatten hardner til. Enten er du mot eller så er du for - en tendens som sees i det offentlige ordskiftet over hele verden. Vi håper tilliten i det norske samfunnet vil bestå. Tilliten til at folk flest, også vi som jobber med vindkraft, vil samfunnet godt. Vi har tradisjon for å samarbeide i Norge, finne kompromisser og akseptable løsninger.

Forutsigbare rammer for både diskusjon og vedtak er en viktig del av dette. Vi håper og tror vi fortsatt kan ha tillit både til historiske og fremtidige vedtak i offentlig forvaltning!