Arnfinn Monsen (SV):

Rasering av naturen?

Meninger

Spørsmålet er aktualisert i et avisinnlegg av Ingrid Fiskaa (SV), der hun meget tydelig har pirket borti den positive holdningene noen sentrale politikere har til vindkraft på land. (De bor ihvertfall sentralt).

For oss som bor i Midt-Norge er det i dag underlig at det fremdeles finnes tilhengere av den utbyggingen vi ser rundt oss.

Her startet det forholdvis forsiktig for mange år siden, for eksempel i Ytternamdalen og på Bessaker. Klart at de måtte anlegge breie veier og skjende naturen der også på ulike måter, men det var forholdsvis flatt og ukomplisert i forhold til dagens utbygginger.

Det som foregår i dag er en rasering som sikkert er vanskelig å forstå for de som bor sentralt og ikke har sett ødeleggelsene.

1. Vi er mot vindkraft fordi naturen blir ødelagt

2. Vi er mot vindkraft fordi mastene med sine turbiner legges i naturområder, fjell og hei, myr og skoglandskap, i kupert og vekslende terreng der det fra før er lite eller ingen veier, kraftlinjer eller andre naturinngrep

3. Vi er mot fordi de arealer som tas og er tatt er viktige områder for sørsamisk reindrift.

4. Omfanget av utbyggingen er hinsides. Det er planlagt eller under utbygging 17 – 21 «parker» i Midt-Norge, alt etter hvordan vi regner.

5. Dyr, fugler og andre arter som forvises kan ikke bare flyttes til nye områder. De som vet litt om økologi og biologi vet det.

6. De første vindmøllene syntes vi var høye. De høyeste av de som nå er i ferd med å bli montert er noe helt annet. De er 330 meter høye. Eiffeltårnet er omtrent like høyt. På Frøya blir høyden 180 meter.


Thor Egil Braadland hevdet i et innlegg mot Fiskaa at «Motstandere profilerer seg som klima- og vitenskapsfornektere.» Javel, disse motstanderne har jeg ikke møtt.

Dersom vi skal møte klimautfordringene, må vi først og fremst gjøre noe med overforbruket. Så må vi forstå at vi ikke skal øke tempoet med å ødelegge livet på jordkloden.

Vi må videre ta tilbake makta over energiforbruket. Etter at de nye energilovene kom i 1991 har markedet overtatt styringa. Når vi betaler en strømregning i dag vet vi for eksempel ikke, hvor mye av det vi betaler inn, som går til en kapitalist Tyskland.

Viktigere enn noen gang er det at by og land går hand i hand. Politikerne som bor i urbane strøk er hjertelig velkomne til Midt-Norge for å beskue den rasering som nå foregår i Flatanger og på Frøya. Det kan også være en ide å se på kartet i forhold til de ødeleggelsene som er under oppseiling.

Til slutt vil jeg ta med den største frekkheten utbyggerne har prestert så langt. I forbindelse med igangsettingen av turbinene i Norges største vindpark på Fosen (Storheia med 80 turbiner)som skal være i mai, inviterte de samen Arvid Jåma til å lage mat og underholde. «Fosen Vind» har ikke forstått hva de holder på med. Dette er å håne en hel folkegruppe som de tar livsgrunnlaget fra.

La oss stå sammen for å få ned overforbruket og ta vare på naturen.