Kenneth Brandsås, NTE:

Vi trenger norsk fornybar energi for å møte klimakrisen

Energidirektør: Kenneth Brandsås, energidirektør i NTE.  Foto: NTE

Meninger


Torunn Herje retter 29. februar kritikk mot NTE fordi vi nå vurderer å realisere konsesjonen vi har for å bygge neste byggetrinn på Ytre Vikna.


Skal NTE sette spikeren i kista for den samiske kulturen i Trøndelag ?

Ja, klokka tikker … men for hvem?

Til taktfast tikking fra dommedagsklokka framlegger konsernsjef Stav og energisjef Brandsås i NTE budskapet for oss (NA 27. februar): Klokka tikker, dommedag er nær – kun en løsning kan redde verden - flere vindturbiner i norsk natur NÅ!


Jeg skal kommentere de viktigste påstandene Herje fremsetter i leserinnlegget, men først begrunne hvorfor vi i det hele tatt vurderer å bygge: Vi trenger mer norsk og fornybar energi for å møte klimakrisen. Dette er et helt sentralt forhold Herje velger å ikke kommentere eller besvare i sitt innlegg. Jeg mener nettopp avveiningen mellom lokalt miljø, som Herje vektlegger, og behovet for mer fornybar energi for å bygge et bærekraftig samfunn er helt sentralt. En avveining mellom det som kan være motstridende interesser har myndighetene gjort før vi har fått lov til å bygge noen av våre anlegg i vår 100-årige historie. Det være seg i Namsen, Meråker, Fosen, Nordland eller andre steder. Jeg mener det ligger et solid og ansvarlig arbeid fra myndighetene bak konsesjonsarbeid for produksjon av fornybar energi, i erkjennelsen av at det å produsere fornybar energi alltid medfører naturinngrep lokalt.



Det erkjennes også av de fleste at det å ikke gjøre noe, fortsette som før, har uakseptable konsekvenser. Og da mener vi ikke tiltak på den måten som Herje tillegger NTE: «kun en løsning kan redde verden - flere vindturbiner i norsk natur NÅ!» Det er ikke riktig at NTE mener det er vindkraft alene som er løsningen på klimakrisen. Det som er riktig er at vindkraft er en del av løsningen. Vindkraft er nemlig en del av løsningen på samme måte som betydelig energieffektivisering, opprusting av vannkraftverk, smartere hjem, produksjon av hydrogen, skogplanting og storstilt elektrifisering også er en del av løsningen.

Så til noen av de viktigste påstandene i innlegget til Herje.

Som flere andre forsøker Herje, gjennom en henvisning til Statkraft, å skape et inntrykk av at vi har nok fornybar energi til å gjennomføre det «grønne skiftet». Dette er ikke riktig. En forutsetning for et slikt standpunkt, er at vi om noen år må importere fornybar energi fra utlandet for å oppfylle egne klimamål. Og en konsekvens er at verdiene i fremtidens fornybarnæring blir skapt i våre naboland. For mulighetene og ringvirkningene knyttet til en utbygging som den vi snakker om på Ytre Vikna er betydelige. Det viser de innledende samtalene vi har hatt med næringsinteressene i Nærøysund med all tydelighet. NTE mener derfor at vi trenger mer fornybar energi – og at vi må produsere den lokalt.

For å underbygge vårt syn om et økende behov for fornybar energi, kan vi vise til en utredning gjennomført av Thema Consulting. De har sammenstilt tall basert på rapporter om fremtidig kraftbehov fra SSB, NVE, Statnett og DNVGL. Sammenstillingen viser at vi mangler om lag 15 TWh for å fullelektrifisere Norge, eller litt mindre enn fire ganger NTE sin produksjon. Hele 11 av disse TWh’ene kan komme fra realistisk opprusting av vannkraftverk og vindkraftkonsesjoner som allerede er gitt. En av disse konsesjonene er en videre utbygging på Ytre Vikna. Dersom vi i tillegg legger inn et industriscenario, altså at vi skal ha videre utvikling og etablering av ny bærekraftig virksomhet frem mot 2050, slik som det er planer om i Nærøysund, trengs det enda mer fornybar energi. Skal vi vokse og utvikle oss videre i et slikt perspektiv trengs det ytterligere 33 TWh.

Klimakrisen er høyst reell, og konsekvensene av ikke å gjøre noe vil bli alvorlige. Derfor må vi handle, men vi må handle klokt. Vi må bygge mer fornybar energi, men vi må velge de prosjektene som har minst mulig negativ påvirkning for natur og miljø. Beslutningen om en eventuell utbygging tas først i årsskiftet 2021/2022. Kunnskapsgrunnlaget er oppdatert flere ganger og senest i 2012. Tiden frem mot en eventuell investeringsbeslutning vil bli brukt på en god måte til å supplere utredninger og kunnskapsgrunnlaget ytterligere. Dette er også et område som både NTE og Herje er svært opptatt av. Dette vil skje i tråd med de krav myndighetene stiller, og i dialog med lokalsamfunnet. NTE registrerer for øvrig at Herje synes at det er uinteressant at NTE og reindrifta, som to seriøse aktører, etter dialog over lengre tid har kommet fram til enighet og en avtale. Dette og Herjes påstand om brudd på Grunnloven reagerer jeg kraftig på.