Terje Kilen om koronakrisen:

Styggen på ryggen  

Meninger

Trenger vi kriser for å viser omsorg og solidaritet, for at vi skal vise den beste siden av oss for andre mennesker? Jeg tror at Egoet har fått seg en knekk nå om dagen, og at mange har fått følelsen at styggen er på ryggen. Det er naturlig å bli redd. Jeg reagerer på at samfunnet og media ser ut til å «fyre opp» under folks økende frykt. Barn kan bli «fôret» med voksnes bekymringer. I tillegg får vi alle verdens kriger, naturkatastrofer, drap og terror direkte levert uten filter gjennom mediene. Men noen ganger biter angsten seg fast som nå i disse koronatider, og jeg tenker: Hvor jævla skeis skal dette gå?

Styresmakter og helsemyndigheter appellerer til vår dugnadsånd, som i dag er på defensiven. Vi vil ikke lenger stille opp uten at vi i en eller annen forstand får betalt eller at det gagner oss selv. Det er i det hele tatt blitt så som så kultur for å yte det lille ekstra til fellesskapet.

Men mennesker har alltid holdt sammen, delt ressurser og slåss sammen for å overleve - eller for å få en bedre tilværelse. I familien, storfamilien og i lokalsamfunnet har folk holdt sammen i tykt og tynt. Dette bygger ikke på klassekamp for enkelte grupper i samfunnet, men mer på etiske verdier knyttet til menneskeverdet.

Dagens situasjon viser at selvforsyning og beredskap i Norge må på nytt diskuteres og etterprøves. Matvaresikkerhet - at befolkningen til enhver tid, og under enhver omstendighet, må ha nok å spise. Norge er selvsagt selvforsynt med fisk, og nesten selvforsynt med kjøtt. Den banale erkjennelsen er at uten mat dør vi. På samme måte når det gjelder beredskapen i helsesektoren. Dette er et politisk ansvar og prosjekt.

Politikere uansett side må i tenkeboksen, dette i forhold til hva vi spiser, eller anbefales å spise, konsekvenser ved full stopp av oljeproduksjonen, Norsk kraft for Norge, vindmøller på land eller på havet, avgifter i samferdsel og distriktspolitikk for å nevne noe. Det norske folk er ikke opptatt av hvem som vinner diskusjoner i media, eller kommer med det mest populistiske partiprogram, vi forlanger handlinger slik at hverdagen blir sikker og trygg uansett alder!

Kanskje den krisen vi nå er i starten på, er en verden og et samfunn der forsakelser og nøkternhet blir mere normalt, og samholdet gir alle en bedre mulighet i hverdagen.