Rektor Irene Haug etter en uke som lærer på hjemmebane:

Egenvurdering; strykkarakter som hjemmeskolelærer, men viser tegn til forbedring

HJEMMEVÆRENDE REKTOR: Irene Haug er til vanlig rektor ved Overhalla Montessoriskole, men har skrevet dette innlegget om hvordan det er å være lærer på egen hjemmeskole. Her med Kevin i 10. klasse og Helena i 5.klasse på Grong barne- og ungdomsskole.  Foto: PRIVAT

Meninger

En uke er gått ved Aunfossen Midlertidige Grunnskole, og den har vært intens..

Mandag, tirsdag og onsdag var ille. Krav/forventninger som jeg stilte til "elevene" :

De skulle opp senest kl 8.30, være igang med skolearbeidet senest kl 9. Kvelden før hadde vi sett over oppgavene, orientert oss i its learning-jungelen og laget en (for meg) idiotsikker plan.

INGEN skulle starte med NOE før jeg hadde forklart dem oppgaven slik at det umulig kunne gjøres feil. Og INGEN skulle levere noe før jeg hadde sjekket at det var gjort riktig - at alle oppgaver var besvart på (for meg) riktig måte, tekster med riktig antall ord og grammatisk riktig, at alle matteoppgaver (a, b, c, d, e, f, g, h, i, j , k, l, m) var besvart og riktige.

Pisken og veiledende kommentarer (kjeftingen i følge mine "elever") gikk varmt mellom peisestua, kjøkkenet og klasserommet/soverommet til 10. klassingen. Jeg skal innrømme at jeg kjente på presset. Jeg var sikker på at barnas lærere snakket om at ungene på Aunfossen var i gode hender, med en mor som utdannet lærer og som jobber som rektor. Der fikk nok elevene godt med hjelp. Det føltes viktig for meg å bevise at de hadde rett.

Helena i 5. kl brukte den strategien at hun brukte ekstra lang tid for å forsikre seg om at hun gjorde det riktig, for å slippe min lange pekefinger, og slippe å gjøre det om igjen. Men allikevel måtte hun lese engelskleksa om igjen to ganger, og vi måtte ta en ekstra gjennomgang på brøk.

Brian i 8. kl kapitulerte tidlig. Med tomt blikk gjorde han som han fikk beskjed om, skrev tekster på nytt, rettet opp matteoppgaver han hadde misforstått og leverte når jeg var fornøyd.

Kevin i 10. kl var vrien. Han sov i "timen", hadde med seg mobilen på "skolen" og var generelt ganske vanskelig. Da vi kranglet om et mattestykke om målestokk, så kastet han fra seg blyanten og sa oppgitt; Hvem er det læreren skal vurdere? Er det deg eller meg? Tror du ikke at hun vil synes at det er litt merkelig at jeg går fra 2-er i matematikk til å få til alt? Og teksten jeg leverte i går er på 200 ord mer enn jeg bruker. Hva skjer når jeg skal tilbake på skolen og du ikke sitter oppå meg?

Han kunne likesågodt smekke meg. Han hadde rett. Hvorfor var det så viktig for meg at de skulle levere alt helt riktig? Hvorfor skulle jeg ikke gi dem lov til å levere som seg selv, men etter mine standarder og krav? Og hvorfor skulle de ikke få lov til å misforstå, gjøre feil og bomme på oppgaver? Lærerne deres på GBU skulle jo fortsatt gi dem tilbakemelding. Når jeg nå spurte om tilbakemeldingen de fikk, så ble jeg fornøyd. Men egentlig var det jo jeg som fikk tilbakemelding, ikke elevene. De hadde skrevet mine oppgaver med sine hender..

Kevin og Helena går til vanlig i 10.klasse og 5.klasse på Grong barne- og ungdomsskole, men har den siste uka hatt rektor på Overhalla Montessoriskole, og mamma Irene Haug som hjemmelærer. Det har ikke gått helt etter planen.   Foto: PRIVAT


Onsdag ettermiddag kalte jeg inn til et foreldremøte med elevene tilstede. Jeg, Tor Erik og ungene samlet oss på stua.

Jeg måtte legge meg langflat og be om unnskyldning. Jeg ble enige med dem om at jeg skulle vise dem tillit til at de kunne få til noe uten meg, og at de skulle be om hjelp hvis de behøvde det. Men planen for de neste dagene ble satt opp på tavla, sånn for sikkerhets skyld..

Torsdag morgen var det litt bedre stemning rundt frokostbordet. Og etterpå gikk "elevene" hver til sitt. Helena kom og ville vise meg det hun hadde gjort før hun leverte og jeg sa hun mått ikke om hun ikke ville. Hun ville, sa hun. Jeg måtte jobbe litt med meg selv for å ikke kommentere et par ord hun uttalte feil på engelskleksa hun hadde lest inn. Så mange ord var riktig, også hengte jeg meg opp i to ord. Jeg sa ingenting om dem, sa at hun var flink, hørtes engelsk ut og hun sendte dem inn. Hun fikk god tilbakemelding fra læreren sin og jeg var så stolt. Av henne.

Brian skulle skrive brev om seg selv på nynorsk. Grammatikken der har jeg ikke peiling på, så det såg greit ut for meg. Men det er begrenset hvor mye feil man kan skrive i en setning.. Uansett, jeg sa ingenting, jeg overlot til læreren å gi tilbakemelding på at det kanskje var litt kort.

I dag kom Kevin frivillig med matteboka og ville sitte sammen med meg og løse de siste av ukens oppgaver. Så mye bedre det gikk når vi ikke hadde kranglet om hver minste ting før i dag.

Neste uke blir nok bedre. Håper jeg. Jeg har iallefall lært mye om meg selv. Egenvurdering; strykkarakter som hjemmeskolelærer, men viser tegn til forbedring. Karakter 3 i selvinnsikt, kan gjerne komme til utløp på et tidligere stadie.