Forelder med hjemmeskole:

«Beklager, den siste snømannen i hagen her er bare en våt flekk nå og jeg håper inderlig at det er mulig å delta på neste ukes skriveoppgave selv om snømannen for lengst har forlatt oss»

Nikolay Vatne: Brannmann, forelder, hjemmeskolelærer, barnas it-konsulent og samfunnsdebattant. 

Meninger

I dag fikk jeg tekstmelding fra en lærer; «Har du lest meldingene på transponder?», en time tidligere var jeg på telefon med en annen lærer som ringte for å høre hvordan det gikk, hun sa; «Jeg bruker ikke transponder, jeg får ikke til å logge på! Jeg bruker facebook isteden». Noe jeg egentlig synes er helt greit, siden facebook er en plattform som jeg likevel er innom i løpet av dagen for å se hvordan mine kolleger som ikke er i karantene har det. Tidligere i uken har jeg fått sms, telefonoppringning, e-post, barnas påloggingsinformasjon til Teams, hvor informasjon deles og videochat foregår, for ikke å glemme en tresiders veiledning til pålogging for å følge kulturskolens undervisningsopplegg. Ukeplan og ymse snarveier til e-lærebøker ligger selvfølgelig på skolens hjemmeside, som ikke uventet har hatt litt nedetid denne uken på grunn av stor pågang. Siden jeg ikke har printer hjemme og samtidig ikke har tilgang på kontoret mitt på grunn av korona-karantene så har velvillige lærere printet ut, lagt i postkassen sin og hengt ut på skoledøra for å hjelpe til. Jeg skjønner at skolen og lærerne ikke kunne være forberedt på situasjonen som har oppstått, men det var sannelig ikke foreldrene heller, i alle fall ikke jeg.

Nei, jeg har nok ikke lest alle meldingene på transponder, jeg har også påloggingsproblemer der fra tid til annen, slik som den læreren som heller deler informasjon på facebook. Det vil si, jeg kommer inn til slutt, men jeg må alltid bruke pålogging med bank-ID og kodebrikke. Jeg får ikke til å opprette en bruker der, uvisst av hvilken grunn, enda jeg har skrevet inn min første skole og min mors etternavn fra før hun giftet seg mange ganger. Ikke så sikker passordidentifikasjon egentlig, siden mange mødre som er skilt har tatt tilbake sitt opprinnelige etternavn. Og Feide, for ikke å snakke om Feide, det har jeg ennå ikke forstått hva er? Det eneste jeg vet er at transponder har en OK-funksjon som kan brukes når meldingene er lest, slik at skolen egentlig vet at jeg ikke har lest noen ting.

Å gjøre alle foreldre til lærere over natten er nok ingen enkel øvelse, selv jeg, en forelder med lærerutdanning og tidligere yrkeskarriere som lærer, synes det er særdeles utfordrende å ha to jenter på to trinn med timeplaner, datamaskiner, skolebøker, ipader, påloggingsproblemer, butte blyanter, sultne mager og kapasitetsutfordringer i Telenor sitt kobbernett samtidig som jeg selv prøver å gjøre en jobb fra mitt eget hjemmekontor. Veien blir nok til mens vi går og mye tyder nok på at vi må gå lenge enda og om en stund så blir vi nok litt bedre som lærere vi foreldre, men jeg minner om at en lærerutdanning faktisk er på 4-7 år. Jeg tror vi gjør lurt i å senke forventningskravene litt, både til oss selv og til de rundt oss. Vi må gi lærerne tid, lærerne må gi oss foreldre tid og ikke minst må vi gi barna tid, mye tid. La oss nyte tiden vi har sammen med barna våre nå som vi slipper henting, bringing, fotball, turn, svømming, vannpolo, håndball, bursdager, korøvelser og kulturskole, - i tillegg til vår egen egentid. Vi må ta oss tid til å lære hverandre å kjenne på nytt i en hverdag preget av litt mer ro enn hva vi er vant til, å holde læringstrykket oppe er kanskje ikke det aller viktigste akkurat nå, for det er i høyeste grad en underlig situasjon vi står i.

FOR SEINT: Beklager, den siste snømannen i hagen her er bare en våt flekk nå og jeg håper inderlig at det er mulig å delta på neste ukes skriveoppgave selv om snømannen for lengst har forlatt oss. 

 

Og ja, jeg logget meg på transponder for å lese, bare for å oppdage at jeg skulle ha tatt et bilde av en snømann for to dager siden, sendt mms til læreren, opprettet bruker på en lesekonkurranse og få enda en versjon av siste nytt om korona. Beklager, den siste snømannen i hagen her er bare en våt flekk nå og jeg håper inderlig at det er mulig å delta på neste ukes skriveoppgave selv om snømannen for lengst har forlatt oss. Håper virkelig det ringer ut snart...