Anita Sæternes, Chikita frisør:

Derfor skriker jeg nå ut til regjeringen: Dere må hjelpe oss!

Meninger

Hvordan skal vi klare nesten fem uker med nedstenging? Jeg har ikke turt å regne nøyaktig på det, for jeg er vel redd for at realiteten skal trykke meg enda mer ned. Derfor skriker jeg nå ut til regjeringen: Dere må hjelpe oss, oss små bedriftene, lønnsom eller ikke lønnsom før koronakrisen.

Under en pressekonferanse en av de siste dagene ble jeg riktig frustrert da jeg hørte Erna si noe lignende som: ''Det var ikke alle de små bedriftene som var lønnsomme før denne krisen heller, så vi kan ikke hjelpe alle''. HVA? Ikke lønnsom for hvem? Ikke lønnsom for staten, for at de ikke klarer nok overskudd slik at dere tjener på deres beskattning av overskuddet? Eller hva mener du?

Vel... De var lønnsomme for deres arbeidsplasser, de gikk rundt, kanskje med rundt null på bunnlinjen hvert år, men de hadde jobb, de var ikke arbeidsledige, så for dem selv var de lønnsomme!

Det er slik alle bedrifter har det i oppstartsfasen, og en oppstartsfase kan vare i opptil fem år.

Jeg snakker for oss alle, for jeg vet det er flere i samme båt, dette gjelder ikke bare meg og min bedrift og ansatte. Vi er sammen i denne krisen, vi vil være med på dugnaden, men kan ikke ta alle kostnader selv. Jeg ønsker ikke være en av dem som må stenge dørene , og heller ikke se noen av mine kollegaer i andre bedrifter komme dit, eller måtte si opp sine ansatte, for da mister vi så mange flinke frisører i byen og landet.

Nå må ting gjøres også for små- og mellomstore bedrifter. De tiltakene som er lagt fram til nå, hjelper ikke oss, det bare utsetter problemet. Hva skal vi med billige lån, de må jo betales tilbake. Hva skal vi med utsettelse av moms og AGA, det må jo betales til slutt. Dere sier jo selv at dere ikke vet hvor lenge dette vil vedvare, så hvordan kan dere gi en dato for utsettelsen av regningene våre? Dere oppfordrer oss også til å prøve å få til en ordning med huseieren vår om å få utsette eller slette husleien for mars eller april? Hva om du ikke klarer dette, ja da går regningene da,og vi har null i inntekt. Og hvordan skal da huseierene overleve, hvis de bare har lokaler til nedstengte bedrifter?

Jeg mener da dere stengte våre dører, som resulterte i null i inntekt, da mener jeg at utgiftene bør dekkes på lik linje fra staten. JA, vi vil være med på denne felles dugnaden, og det gjør vi ved å holde dørene våre stengt. Men vi vil ikke miste jobben vår, vi vil ha noe å gå tilbake til, ikke bare jobben, men til kundene våre, de betyr alt for oss.

Den 12. mars, da den første meldingen kom, sto jeg i salongen med en kunde, ingen av oss hadde i tankene at hun skulle være en av de siste kundene jeg hadde på nesten fem uker fram i tid. Like etter hadde jeg matpause, og sjekket derfor telefonen, det hadde tikket inn meldinger fra flere sosiale-medier. ''Frisører må stenge i dag kl 18.00'' var budskapet fra alle. Jeg trodde ikke det jeg leste, så telefonen til forbundet NFVB tok jeg øyeblikkelig, og desverre fikk jeg det bekreftet, vi var pålagt lock-down med varsel på fire timer.

Dagen ble brått snudd på hodet for alle oss frisører, og de i velværebransjen.

Vårt øyeblikkelige tiltak var å ta kontakt med alle våre kunder som sto på listene de påfølgende dagene, for å informere om at vi dessverre ikke fikk være her for de, de kommende dagene.

Kvelden kom, og da først begynnte alt dette å synke inn, og spørsmålene kom:

- Hvordan skal vi klare dette økonomisk?

- Hva kan jeg gjøre for mine ansatte?

- Hvor starter jeg for å få alle papirer på plass?

- Hvordan er eller blir loven?

- Jeg må lage en plan?

- Jeg skal ta vare på mine ansatte, for uten de ville jeg ikke stått der jeg gjør i dag.

Allerede første kvelden dro jeg tilbake på kontoret til ''babyen'' min, som er salongen min, Chikita Frisør. Her satte jeg igang med å innhente all info som var på dette tidspunktet, og jeg er evig lykkelig for å være organisert i NFVB/NHO i denne tiden. De svarte på telefonen og ga meg praktiske skjema og veiledning for framgangsmåten. Permitteringer ble skrevet og levert alle mine ansatte (inkl. meg selv) samme kveld, forespørselen om å finne en løsning sammen med huseieren min ventet jeg heller ikke med, for dette er den største faste utgiften jeg har.

Dagene gikk, forslagene ble lagt fram av alle instanser, inkludert NFVB og NHO opp til regjeringen, vi fikk beskjed om at permitteringsvarslet var nå to dager og lønnsplikt var to dager, det ville da bli fire dager med lønnsplikt for arbeidsplassene. Ok, vi skal være med på dugnaden, så dette var på det tidspunktet ''rettferdig''. Fredagen etter (20 mars) kommer meldingen : Det er nå vedtatt i stortinget, men har ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at vi fikk lønnsplikt f.o.m 13. mars t.o.m 19. mars, det er sju dager det, hvor ble det av de fire?

Skuldrene begynner å gå litt i senket modus etter 10 dager med intens oppfølging for mine ansatte, sette seg inn i nytt regelverk, ha alt klart for at ansatte rammes minst mulig. Nå må vi bare akseptere det som skjer, dette er nødvendig og det vet jeg, og det forstår vi.

Dag 12: regjeringen viderefører koronatiltakene fram til 13 april.

Hva gjør vi nå? Nå må regjeringen komme med tiltak som støtter oss, og hjelper oss

For hvordan er dette rettferdig? Vi ble pålagt nedstenging av både frisørtjeneste og varesalg, mens alle andre bransjer med produktsalg fikk holde åpent? De kunne ha varesalgflyt i disse dagene fra 13. til 20. mars, og sikre seg inntekt for å dekke lønnskostnader og andre utgifter i denne tiden. Jeg mener at det må opprettes egen tiltakspakke for de pålagte nedstengte bedriftene i de forskjellige bransjene, slik at vi får minst mulig tap i denne koronasituasjonen og slippe å være bekymret for oppsigelser av ansatte og i verste fall konkurser. Jeg kan nok tale for alle frisører der ute, ikke bare daglig ledere, men også ansatte og lærlinger, vi vil tilbake dit vi slapp, i samme bedrift. Derfor er vi avhengige av at den består, så hvorfor ikke hjelpe oss?