Bedre digital hverdag for ALLE i Nærøysund kommune

Meninger

I disse tider snakkes og skrives det mye om et samla Norge. En union nasjon! Et Norge som jobber kollektivt mot en felles trussel, et land med en sterk dugnadsånd. Samtidig kan man ikke stikke under en stol at meningene er mange og oppfordringene til hvordan man bør (skal) oppføre seg florerer. Man kan vel si at det er vanskelig å få med seg andre nyheter enn de som omhandler Covid-19.

For det er ingen hemmelighet at nyhetsbildet er preget av pandemien. Dette i seg selv er ikke overraskende. Avisene og TV-kanalene kjemper om å ha de feteste overskriftene, skape mest mulig blest og få deres sak til å trille over flest mulig tunger. Oppi alt dette så sitter millioner isolert i sine hjem. Millioner som forsøker å sjonglere, lirke og manøvrere seg gjennom dagene for å få en noenlunde velfungerende hverdag. Så langt får mange det til.

Samtidig sitter mange innbyggere i Nærøysund og følger nøye med på en verden de savner å ta aktivt del i. Det deles bilder og videoer av flotte hverdagsøyeblikk mer enn noen gang i sosiale medier. Folk savner å møte venner, delta i fritidsaktiviteter og det å få være på hytta. Den største bekymringen er kanskje om man må avlyse påskeplanene. For mange har ikke omveltningene vært alt for store og uhåndterlige, og det å ha hjemmekontor og drive hjemmeskole har vist seg å gå overraskende bra! Det skrytes av lærere som strekker seg langt for å hjelpe, de forsøker å være kreative med oppgavene, noe som fører til at mange klarer å oppleve mestring i det som kanskje holder på å bli den nye normalen for de aller minste barna. Signalene som blir sendt ut fra kommunen er at vi har tatt dette på strak arm, det går så det suser, og det går da bedre og bedre jo mer trening vi får.

Midt oppi alt dette har vi familier som ikke føler mestring av hverdagen. Hjemmekontoret til mor i huset er vanskelig for nettmøtet går ikke an å gjennomføre fordi alles stemmer bare hakker, samtidig skal hun få barnet sitt til å sette seg ned med dagens oppgaver. Showbie, som er den plattformen der lærere gir beskjeder og dagsplaner legges ut, får man ikke åpnet. Videoen man skulle se, oppgavene man skulle gjøre på Salaby eller Kikora får man ikke gjort. Alt krever en nettkapasitet som ikke eksisterer.

For dette er realiteten, for enkelte blir det å gjøre skolearbeid en evig kamp mellom et ikke-eksisterende bredbånd og et motløs barn som vet at det må slite på snart 3.uka. Tilpasninger har vært mulig å gjøre før, slik at nettoppgaver har blitt løst på skolen, og skriveoppgavene har blitt sendt med hjem, når skolen som arena nå er borte, er disse tilpasningene umulige på samme måte. Nå tar opplegget fra lærerne lang tid å laste inn på det mobile bredbåndet, hvis det eksisterer, og lydfila som skal sendes til kontaktlærer med leseleksa avbrytes for 5. gang fordi nettet «falt ut».

For mange er ikke hjemmeskole et godt alternativ for stengte skoler enda. Jo, vi har programmene og hjelpemidlene som skal til for å kunne takle det, men samtidig har vi en infrastruktur som jobber oss i mot. Vi har nå havnet i en situasjon som synliggjør en form for utenforskap som har eksistert lenge, men som man har kunnet skjule ved at barnet har Internett på skolen, og foresatte det samme på arbeidsplassen. Tidligere viste utenforskapet seg i det at barnet ikke har fått sett de «hotteste» trendene på YouTube, eller fått deltatt i onlinespill med klassekamerater, tilsvarende har deres foresatte ikke fått sett den nyeste sesongen av serien alle snakker om på strømmetjenestene HBO eller Netflix i lunsjpausen.

Nærøysund har satt seg et mål om å nå + 1000, og i den forbindelse ønsker vi oss bosetting i hele kommunen. Da kan det ikke være slik at et kriteria for om man skal kunne få gjort arbeid hjemmefra, er at du er bosatt i gryta på Kolvereid eller Rørvik. Internettilgang skal ikke være et spørsmål man som tilflytter skal måtte ta et aktivt valg rundt når det kommer til valg av bosted, samtidig som mangel på Internett ikke skal hindre at noen bosetter seg eksempelvis i Gravvik, Måneset, Åbogen eller Heimsnes.

Tregt internett er stort sett en irritasjon man kommer over de få gangene man opplever det, men for mange er dette hverdagen de lever i. Alt for mange innbyggere i Nærøysund bruker alt for mye penger på dårlige Internettløsninger som ofte bare gir et helt OK resultat. Vi har mange i Nærøysund som bruker på tusenvis av kroner i måneden for å prøve å ha et likeverdig tilbud når det kommer til internett. Dette være seg at de har dyre mobilabonnement med datadeling, eller mobilt bredbånd.

Dette ønsker vi at det skal gjøres noe med. Vi må få fiber ut til grendesamfunnene, og grendaskolene må selvsagt også prioriteres de gangene nettet kollapser. Det at elever og ansatte ved en skole skal gå en uke eller to uten internett i 2020 er ikke innafor!