Svein Olav Munkeby, NTE:

Koronakrisen avslører et digitalt klasseskille

Svein Olav Munkeby, adm. dir. NTE Marked 

Meninger

Etter to uker med hjemmeskole under koronakrisen, kommer det alvorlige varsler fra utdanningssektoren. Øystein Gilje, forsker ved Universitetet i Oslo, sier til NRK at opp mot 120 000 elever i grunnskolen ikke har en god digital skolehverdag. Lederen i utdanningsforbundet, Steffen Handal, peker på manglende digitale hjelpemidler og dårlig internett som store utfordringer, og mener at dette fører til at elevene får ulike vilkår for utdanning.

Fiberbasert bredbåndskommunikasjon er en kritisk faktor for utdanning, næringsutvikling og bolyst. Hva effektiv digital kommunikasjon betyr for et moderne samfunn i krise, har vi virkelig fått demonstrert de siste ukene. Trafikken i våre fiberkabler har eksplodert. Stadig flere oppgaver krever kapasitet og båndbredde, noen dagens situasjon for grunnskoleelevene er en dyster illustrasjon på. Noen kan delta fullt ut i undervisning, andre blir stående utenfor. Det som kreves for å løse dette, er utbygging av en digital infrastruktur med fiberbasert bredbåndsteknologi til alle. Det er det eneste som kan sikre dagens og morgendagens kapasitetsbehov.

Dagens situasjon viser at vi har et digitalt klasseskille i Norge, at det er noen som får og andre ikke. Ville vi akseptert dette om det gjaldt grunnleggende infrastruktur, som strøm? Eller vann? Eller renovasjon? Svaret er selvfølgelig nei. Fiberbredbånd kan sammenlignes med det å få strøm, vann og veg, det er noe alle trenger. Jeg mener dette bør være en rettighet for oss som innbyggere.

Hvordan står det så til i Trøndelag? Offisielt har 72 % av 220 000 husstander fiber, det betyr at over 60 000 husstander mangler fiberdekning. For bedrifter er situasjonen verre. Kun 64 % av alle næringsbygg i Trøndelag har fiber. Vi har altså en jobb å gjøre før det trønderske samfunnet har helt grunnleggende infrastruktur på plass.

En av utfordringene er at de områdene som mangler fiber stort sett er spredt bebygde, med få kunder. Det betyr at utbygging ofte ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Derfor har NTE utviklet «Bygdefibermodellen». Dette er dugnad satt i system hvor lokale ildsjeler, privat næringsliv og det offentlige går sammen for å bygge fiber. NTE har gjennomført mer enn 100 bygdefiberprosjekter de siste 15 årene, og er i gang med en rekke nye. Her har vi hatt et utmerket samarbeid med Trøndelag Fylkeskommune og en rekke kommuner, næringsliv, organisasjoner og privatpersoner. Men utbyggingen går for sakte, derfor er det gledelig at Trøndelag fylkeskommune nå som et resultat av koronarisen fremskynder investeringene i bl.a. bredbånd. Men dette er ikke nok. Også sentrale myndigheter må nå åpne pengesekken raskt, slik at alle for moderne fibernett. Det er ikke bare nødvendig, det vil også være en svært god infrastrukturinvestering for samfunnet. Vi må sammen jobbe for å fjerne et uforsvarlig digitalt klasseskille mellom de som har og de som ikke har fiberbredbånd.