Geir Øie (Amfi Namsos) og Amund Lein (Namdal Næringsforening):

Varehandelen i Namdalen trenger deg

BER FOLK TENKE LOKALT: Amund Lein (Namdal næringsforening) og Geir Øie (Amfi Namsos). 

Meninger

Det er ingen tvil om at myndighetenes inngripen den 12. mars, gjorde at Norge stoppet opp.

Mange har siden da, fulgt med på nyhetene og etter hvert har blitt ekstremt redd for å gå ut.

Vi har sett bilder fra hele verden om hvordan smitten brer seg og hvordan mennesker lider. Dette gjør noe med oss, og vi skal ta det på alvor. Norske myndigheter jobber på spreng for å ha kontroll på utviklingen og det skal vi alle applaudere å stå bak. Vi skal alle være med på dugnaden og sørge for at vi kommer oss gjennom dette.

Alt har stoppet opp, og det er naturlig for en periode. Vi tenker først og fremst på det helt grunnleggende, det helt primære av innkjøp og behov.

Etter hvert som dagene har gått, ser vi at det blir stadig verre for butikkene i Namsos og Namdalen.

Mange er pålagt å stenge av myndighetene og andre har ikke kunder fordi mange ikke
tørr å oppsøke kjøpesenter og butikker.

På sentrene i Namsos og i de ulike butikkene, har vi ekstremt fokus på renhold og smittevern. Jeg vil takke våre renholdere fra ISS som gjør en fantastisk jobb, både før 12. mars og ikke minst nå.

Nesten alle benker og bord i fellesareal på sentrene er tatt bort for å hindre smitte, og for å gjøre det lettere for renholdere å ha fokus på berøringspunkter som vi vet er utsatte.

Dette er vi ikke alene om, dette foregår i Namsos, Namdalen og i hele landet.

Vi følger de påleggene som kommer fra FHI og som skal gjøre det trygt å handle i våre butikker.

Det som etter hvert kommer til å skje, og som det også er kommunisert i mediene, er at norske kommuner og fylkeskommuner kommer til å få en inntektssvikt. Det er ikke bare Norsk næringsliv som blir rammet, og som rammer oss i form av oppsigelser og permisjoner. Det kommer også til å ramme oss i form inntektssvikt til kommunene, som gjør at kommunale oppgaver og tjenester etter hvert blir krevende å opprettholde. Dette rammer oss alle på en eller annen måte.

Vi er opptatt av hvordan vi som enkeltmennesker bidrar til å bygge opp velferdssamfunnet.

Vi som er født på 50, 60 og 70 tallet, kom til verden i en tid der velferden og rikdommen eksploderte i Norge. Vi var ikke med på å bygge opp Norge etter krigen, og enda viktigere, vår generasjon har ikke opplevd krig og vet ikke hva det vil si å slite.I dagen s Norge har vi selvsagt både barn og voksne som har kommet til Norge fordi man nettopp har måtte flykte pga krig. Det er også mange som fortsatt sliter for å få mat på bordet, betale regninger i dagens Norge, men de fleste av oss har aldri måtte slite for å ha nok til å forsørge familien.

Når vi nå har kommet oss igjennom denne pandemien, når dagliglivet har er tilbake, hva da?

Det er nå vi bør ha denne samtalen, om hvordan alt henger sammen. Hvordan vi som samfunn er avhengig av hverandre, og er en del av det store tannhjulet som har gjort Norge til det velferdssamfunnet vi alle nyter godt av.

Vi står foran i vår tids oppbygging etter en krig, som selvsagt ikke handler om å gjenoppbygge en bombet by/land, men som på samme tid handler om det samme. Verdivalg, hva ønsker vi mer av og hvordan ta vare på det vi har, kommer til å bli viktig i årene fremover. Og det er ditt valg.

I de siste 20 årene har det vært en digitalisering som vi ikke har sett maken til. Det som er helt naturlig i dag, var bare for 10 år siden utenkelig og uvirkelig å tenke på.

Dagens kunder trenger faktisk ikke å gå ut for å shoppe. Du finner alt på nettet og verden er liten når vi snakker shopping. Vi kommer ikke bort fra nettet, men det er viktig at det blir brukt riktig. Mange små og mellomstore bedrifter har ikke muskler til å ta opp kampen med de store nettaktørene, de blir for store. De fleste drukner i forhold til disse. Dette er gjerne de butikkene som du finner i ditt nærområde om som har vært der i generasjoner.

Dagens unge som omtales som generasjon X og Millenium, har en måte å opptre på som er helt annerledes enn oss som i dag er foreldre og besteforeldre til denne generasjonen. I dag er det er helt andre tanker til både handel og hvordan vi ser verden på. Bærekraft er et ord som er vektlagt stor betydning hos denne gruppen.

Bærekraft og grønt skifte har blitt en naturlig del av hverdagen til de fleste. At vi skal tenke bærekraft er vi opptatt av, men vi må også ha flere tanker i hodet samtidig. Er det bærekraft at vi skal sitte hjemme og bestille varer over nettet som må kjøres hjem til forbrukeren, når det er overflod med varer i våre butikker?

Er det god samfunnsøkonomi at vi handler varer fra utenlandske butikker, der omsetning og fortjeneste havner i lommene til eiere som ikke skatter eller gir arbeidsplasser i Norge. Vi ser også i gjennom denne situasjonen at eieren av Amazon, blir enda rikere. Bidrar dette til velferdssamfunnet vi alle skal nyte godt av?

Er det god samfunnsøkonomi at stat/fylke og kommuner mister skatteinngang og må redusere på velferd og tjenester til innbyggere i den enkelte kommune. Det snakkes nå om en tapt generasjon, der det er de unge som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet som kommer til å slite inn i fremtiden, og eldre som ikke får den hjelpen de trenger og fortjener.

Varehandelen har i de siste åra, i kampen mot netthandel, gitt store avslag. Dette ser vi nå rammer både store kjeder og små og mellomstore bedrifter. Ingen har i dag store økonomiske buffere å tære på, og er avhengige av å få solgt varer og tjenester. Dette gjelder alle typer lokalt næringsliv. Mange butikker har mistet inntekten over natten, og løsningen ligger ikke i å ta opp flere lån, kutt i avgifter, men å få solgt sine varer.

Det beste vi gjør for både oss selv, lokalt næringsliv og for å få hjulene i gang, er nå å handle lokalt. Det er både bærekraftig, god samfunnsøkonomi og riktig å gjøre.

Varehandelen er næringen som historisk sett har flest deltidsstillinger. Det er i varehandelen ungdommen ofte får sitt første møte med jobbmarkedet, og som vi leser om i NA (01.04.2020) Mange studenter sper på lån og stipend under utdanning. Nå må de selge unna for å ha råd til kostnadene. I de siste 10 årene der vi stadig opplever en økt netthandel, går antallet deltidsstillinger i samme periode ned i varehandelen. Dette fører til at vi mister muligheten til å tilby ungdom/studenter og mennesker som ikke har mulighet eller ønsker 100% stilling en jobb.

Varehandelen er en viktig del av samfunnet og bidrar i mange sammenhenger. Lokalt næringsliv har vært en bidragsyter til lag og foreninger i form av penger i kassa via sponsing, premier og en del av dugnaden som kreves. Dette vil også forsvinne etter hvert som inntektsgrunnlaget til butikken blir mindre. Varehandelen er en stor del av den verdiskapningen i Namsos/Namdalen. Av 29131 Namdalinger i alderen 17-79, jobbet 2315 i varehandelen ved årsskifte i følge SSB. Små og store butikker bidrar også til å gi andre næringer arbeidsplasser, og ikke minst, inntekt til kommunene.

Tenk bare på transportbransjen. En bransje som sysselsetter nærmere 2000 mennesker i Namdalen. Mange av disse lever av å levere varer til butikkene våre. VI ser også at lokalavisene sliter. Butikker som ikke er åpne slutter også å annonsere. Noe som gjør at avisene må permittere journalister i en tid der vi kanskje trenger dem mest. Konsekvensene av stengte butikker er nok større enn hva veldig mange kan se for seg.

Vi vil ikke oppfordre til dugnad, men vi vil oppfordre alle til å benytte det lokale næringslivet, i Namsos og i resten av Namdalen. Vær en kritisk kunde, men vær det i din lokale butikk. Si fra, fortell om handleopplevelsen, og bidra til at vi i varehandelen blir bedre. Ikke la det bli din unnskyldning for å handle på nettet.

Bruk byen din, bruk bygda di!

På vegne av alle butikkene i Namsos og Namdalen, som akkurat nå trenger deg.

Som vasker og spriter ned butikkene for å gjøre det trygt å være kunde. Som finner nye måter å nå deg som kunde på, som gjør alt for å berge livsverket, arbeidsplasser, og som i tillegg bidrar til å være en inntektskilde til de Namdalske kommunene.

Vi oppfordrer alle til å bidra til at Namdalen også i fremtiden vil være et godt sted å bo.

Det vi ser utspiller seg nå rundt om i hele verden, forteller oss at vi ikke kan fortsette å fortette våre byer, og stadig bo tettere. Vi skal og må også ha levedyktige samfunn i hele landet, og Namdalen er ikke noe unntak.

Støtt opp om lokalt næringsliv, nå og i fremtiden!