Gunnar Hojem:

La oss vise for all verden at dette skal vi greie – nok en gang

Når Coronapandemien nå herjer gjennom hele verden kan det være greit å sette dette inn i en større historisk sammenheng.

Vi vil alle være avhengige av at våre lokalsamfunn har krefter til å reise seg igjen etter dette. Ditt bidrag vil være avgjørende, skriver leder Gunnar Hojem i Namsos bys historielag.  Foto: Jonas Olsen

Meninger

Det vil kunne være interessant å studere hva som skjedde i forbindelse med den store pandemien, kalt «spanskesyka», som kom til Europa fra Amerika rundt 1918. Datidens samfunn var langt fra så godt skodd for å takle denne pandemien, som visstnok krevde livet av en plass mellom 50 og 100 millioner mennesker. Bare i Norge døde det rundt 15.000 mennesker. Pandemien rullet og gikk, frem og tilbake, til ca. 1922.

Norge var den gang ett av Europas fattigste land. I tillegg kom det et kraftig krakk som rystet verdensøkonomien, i kjølvannet av 1. verdenskrig, i 1921. I Norge resulterte dette i både streiker, lønnsnedslag, oppsigelser, bedriftsnedleggelser og lockouter i denne perioden. Ikke minst vårt lokalsamfunn, Namsos, ble svært hardt rammet, med en mengde oppsigelser og bedriftsnedleggelser i denne perioden.

Samtidig må vi huske at menneskenes boligstandard og levekår var langt tøffere enn hva som er tilfelle i dag. Det fantes knapt sosiale sikkerhetsnett i denne tidens samfunn. Hver enkelt familie ble i stor grad overlatt til seg selv. Når vi først nevner boligstandard, må vi også huske at innlagt varm og kaldt vann og vannklosett hørte til unntakene. Regelen var vannposter på torv og i bakgårder. Det samme var utedoen, for å gjøre det mest fornødne på. Dette forverret selvsagt smittesituasjonen.

Samfunnene kom seg allikevel gjennom denne perioden etter hvert, og tok fatt på hverdagen etter dette. Riktig nok var mange familier hardt rammet. Ofte døde store deler av enkelte familier, så bare noen få var igjen.

Det er derfor inspirerende å se hvilken enorm innsats som settes inn fra det norske samfunnet i dag, for å takle de utfordringer vi møter nå. Norge er bedre rustet til å håndtere dette nå, enn hva vi har vært noen gang før. Ikke minst har de medisinske muligheter blitt noe helt annet.

Men aller best er vår økonomiske styrke og vårt handlingsrom av en helt annen karakter, enn det som var tilfellet på 20-tallet. Det er tydelig at både regjering og Storting ønsker å sette alle ressurser inn i bekjempelsen av de langsiktige konsekvenser. Det er klokt. Noen vil kanskje si at dette oljefondet skulle være til senere generasjoners benyttelse. Ja, det er riktig, men nettopp derfor er det riktig å bruke store beløp derfra nå. Det vil være med å skape grunnlag for at både vår og resten av verdens økonomier kommer i siget igjen. Det må til for å skape ny vekst.

Det som muligens i dag har en større negativ effekt på smittesituasjonen, er at verden har blitt mye mindre. Vi reiser verden på kryss og tvers og bringer med oss virus i et raskere tempo enn noen gang tidligere. Det bør være til ettertanke.

Det er ingen gitt å sette opp noen fasit for hvordan samfunnene vil se ut etter denne epidemien. Det som imidlertid er klart er at dette vil ramme alle våre bedrifter og arbeidsplasser svært hardt. Allerede før Coronaens tid, hadde vi sett at f.eks. varehandelen var under stort press fra postordregiganter i inn- og utland. Det vil derfor være vettugt om vi som forbrukere nå tilstreber oss på å handle lokalt. Vi vil alle være avhengige av at våre lokalsamfunn har krefter til å reise seg igjen etter dette. Ditt bidrag vil være avgjørende.

Kanskje kan også sentrale beslutningstakere innse at vår beredskap er mye svakere enn hva som er nødvendig. Det er frembrakt av de siste års beslutninger om at vi kan kjøpe alle våre nødvendige varer billigere i andre land enn vårt eget. Dette har svekket norsk næringslivs evne til å overleve. Mange bedrifter har forvitret og forsvunnet i kjølvannet av denne politikken. Det har skjedd både lokalt og sentralt i landet. Vi har avviklet beredskapslagre på flere områder. Det er tvingende nødvendig i kjølvannet av denne historien å revurdere norsk beredskapspolitikk.

Namsos-samfunnet har flere ganger tidligere møtt store utfordringer med flere bybranner, og bombing og krigstilstand. Samfunnet kom gjennom dette og reiste seg på nytt. Står vi sammen og verner om våre bedrifter og arbeidsplasser er jeg sikker på at vi vil lykkes nok en gang.

Det er nå opp til hver enkelt av oss. La oss vise for all verden at dette skal vi greie – nok en gang.