Håkon Arntsen:

Steinkjer - se nordover

INNSPILL: Håkon Arntsen mener Steinkjer bør se nordover til Namdalen.   Foto: Runar Moen

Meninger

Steinkjer og Namsos har blitt nye nabokommuner. Det samme har Nærøysund og Namsos. Alle tre har blitt større både i areal og folketall.

Men hva med naboskapet? Betyr endringene noe som helst, eller har hver nok med å studere sin egen nye og større navle? Har man i det hele tatt ofret det nye naboskapet noen tanke? Bør ikke denne anledningen gi stimulans til nytenking og til og med inspirasjon for utskifting av sine gamle briller?

Steinkjer har vært fylkeshovedstaden, og på flere måter vært sentrum i Nord-Trøndelag. Med røtter i Innherred har kommunen holdt igjen for regionsiget mot Trondheim. Jo nærmere man lommer Trondheim geografisk, jo sterkere er sentraliseringssuget. Steinkjer har også kjent på Trondheimsdraget, men har på en måte vært stabilisatoren på Innherred. Men dette har også kostet.

Innherredsamarbeidet proklameres ganske ofte, men reelt og godt samarbeid blir det sjelden noe av. Tvert om er mistenksomhet og passivitet mer betegnende. Sist opplevde vi splittelsen svært tydelig i forbindelse med ny universitetsstruktur. Da var avstanden stor mellom Levanger og Steinkjer. Namsos og Steinkjer hadde et langt bedre forhold ved gjensidig støtte.

Det nye Trøndelag fører til at Innherred i stadig større grad vil bli påvirket av Trondheim. Det vil også Steinkjer merke, men trolig minst av kommunene på Innherred. Samtidig er det fare for at Steinkjer kan komme til å tape mest over tid.

Derfor bør Steinkjer vurdere nye muligheter. Å søke samarbeid med Namsos og Nærøysund kan nemlig gi ny energi for alle parter.

Verran, som har blitt en del av Steinkjer, gjør at Steinkjer allerede har rettet blikket mer mot nord.

Mulighetene som ligger i kystnæringen er store og framtidsrettet. Med stor oppdrettssatsing i Verran, og med Nærøysund som storfisken i denne sammenheng, bør felles tenking og strategi være nærliggende. Namsos har forskningsstasjon, og med vaksinefabrikken i Overhalla, ligger det godt til rette for nyskaping og spennende utvikling.

Det gjelder også innen landbruk og skognæringen, hvor især Steinkjer og Namsos kan bidra til vekst og nye arbeidsplasser. Steinkjer har alt fått tildelt statlige landbruksarbeidsplasser, utvikler landbruksskolen og har stor trehusproduksjon, mens Namsos har Van Severen og stor planteskole i sin nærhet. Hele området har mye skog, og skogkompetanse blant de aller beste her i landet.

Både Steinkjer og Namsos har allerede universitetstilbud av svært stor betydning for hele regionen Men det roper etter større felles utviklingsinnsats, ikke minst innen maritime næringer, helse og miljø.

Også innen reiseliv og kultur burde det være muligheter for å utvikle krative naboløsninger. Namsos er kjent for sitt sterke musikkmiljø, og Steinkjer som en attraktiv idrettskommune. For reiselivet er kystområdet, ikke minst i Ytre Namdal, en opplevelse uansett årstid. Her ligger trolig mye uløst.

Kommer en sørfra ligger porten til Namdalen nettopp i Steinkjer; E6 mot Indre Namdal og kystriksveien mot Ytre Namdal. Det er faktisk mye som binder de tre kommunene sammen.

Men det finnes også sterke motkrefter i inngrodde kulturer og gamle tradisjoner. Ikke minst er gammel vanetenkning tung å vende. Men jeg tror de nye generasjonene er mer åpen for å bryte barrierer.

Mitt ønske er at politikere, planleggere og samfunnsbyggere nå retter fokus mot hva den nye kommunestrukturen gir av muligheter for et nytt og spennende samarbeid mellom Nærøysund, Namsos og Steinkjer. I disse koronatider er det god tid til å tenke, og kanskje ekstra grunn til å lete etter nye muligheter.

Og våren er trolig den beste tiden for å prøve ut nytt naboskap.