Stiller kritiske spørsmål:

Vi er bekymret, mens oppdrettsnæringen stråler

  Foto: ANB-Arkiv

Meninger

Kommentar til leserinnlegg fra havbruksnæring «Laks er sunt, klimavennlig og gir lys i husan» fra 3.4.2020 og «Kuttet soya fra Brasil ... fullt mulig å produsere fiskeforet i Trøndelag»

Vi er veldig glad for at NA stimulerer til en offentlig diskusjon om oppdrettsnæringa. Det er viktig at alle vi som bor her ved kysten vet og snakker mer om fordeler og ulemper i næringen, siden det er vanskelig å skjønne konsekvensene av så stor en bruk av havet. Vi har alltid oppfattet havet som fellesnatur og felleseie, men nå er det åpnet for at en næring utnytter store deler av naturressursene. Og det er vi som må leve med akkurat de konsekvensene som følger – nå og i fremtid!

Vi er bekymret, mens oppdrettsnæringen stråler. Det å rose sine egne bedrifter er forståelig, men det garanterer ikke sannhet og nøytralitet. En vil bare fokusere på sin egen suksess. Kan man bare se på den ene siden, og glemme å nevne den andre?

Vi har noen spørsmål og innvendinger mot det bransjen hevder i sine kommentarer:

Når regnes det egentlig med at alt fiskefôret produseres i Norge? Næringen skriver at det forgår «en storstilt dugnad for å få frem nye, mer bærekraftige og kortreiste fôrråvarer« Hvor mye i prosent av fôret er allerede nå norskprodusert og hva tenker man hvor mye er det mulig å produsere?

Soya og andre vegetariske fôrtilsetninger blir allerede dyrket i europeiske land, men selvsagt er det med det begrensete arealet ikke mulig å ha åkrer med 200.000 mål og mer som er vanlig størrelse i importland.

Det skrytes at at de «har tatt i bruk algeoljer og norskprodusert insektmel» Er det i så pass mengde at det erstatter import av andre fôrmidler? Er det trygt og miljøvenlig? I Fylkesmannen sin tilsynsrapport fra november 2019 skrives det etter inspeksjon ved Vital Rørvik AS: «Fylkesmannen ser alvorlig på avviket ... som har resultert i alvorlig forurensning av strandområdene ved Storvikbukta.»

Det var flere avvik til og det er ikke bare, bare som næringen fremstiller det. De unnskyldte seg for tilsgrisning, men formidler at det ikke er alvorlig og de jobber med saken.

Vi har inntrykk at bransjen snakker bort problemer og skryter av høye av tall, som kanskje ikke er så glimrende når man ser på dem en sammenheng.

  • Sunn mat? Dette er ett av spørsmålene man ikke kan svare på, fordi de fleste usunne innholdsstoffer ikke blir testet eller grensverdier ikke er fastsatt. Hva vi vet, er at store fettmengder i dag ikke er bra for en overvektig befolkning i Norge og Europa. Fettmengder i oppdrettslaksen er minst 3 ganger så høyt som i villaksen.
  • Rik på Omega 3-fettsyrer? Rovdyret laks må bli vegetarianer, fordi det er for dyrt å bruke for mange ressurser å ernære laksen med det den spiser ute i naturen. Derfor blir det brukt 70 prosent planteråvarer i laksekraftfôret. Plantematerialet inneholder frem for alt Omega-6-fettsyrer. Det spiser mennesket allerede veldig mye av i dag.. For mye Omega 6 blokkerer den positive virkningen av omega 3. Forhold av omega-6 og omega-3 i fisken blir ikke analysert.
  • Sertifisert Soya? Hvor troverdig er en sertififisering av soya og andere laksefôringredienser som kommer fra korrupte land som f. eks. Brasil, hvor den siste presidenten sitter i fengsel for påvist korruption i store grader og den nye presidenten er Bolsonaro? Vi har sett i tekstilindustrien, at til tross for at det ikke har skjedd forbedringer i produksjonsmåten og materialt, er det mulig å skilte med glimrende «sertifikater» på klær i butikkene.
  • Matproduksjon uten antibiotika? Oppdretsnæringen legger mye vekt på at de ikke bruker store mengder antibiotika til å kurere fisk og at det bl.a. gir sunn mat. Det er veldig positivt! Men vi hører lite om annen medisinbruk. Veterinærinstituttet melder i sin Fiskehelserapporten 2019 at «helsesituasjonen i norsk fiskeoppdrett er alvorlig» ...»Det .er fortsatt store utfordringer med virussykdommer som CMS, HSMB og PD.» De fastslår også en økning i forekomst av såkalte produksjonssykdommer både smittsomme og ikke-smittsomme. Det finnes også parasitter, sopp og andre helseproblemer. Oppdrettslaks har en høy dødelighet: I 2019 la den totale dødeligheten på 44, 8 millioner dyr, pluss de 8 millioner som døde i følge av algeoppblomstringen.
  • Bærekraftig og klimavennlig å spise oppdrettslaks fra Namdalskysten? Vererinærinstituttet konstaterer: «lakselus er fortsatt en av de viktigste helserelaterte enkeltfaktorene sett opp mot bærekraft. Behandlingene utgjør store kostnader for næringen samtidig som de utfordrer helse, velferd og miljø».

I tillegg kommer utenom de nevnte belastinger med lys og støy på havet, som blir større og større med forsyningsbåter som kjører med 30-40 knop. Helt konkret kan man se at forsyningsbåter og fôrflåter blir renset og malt direkt ved havkanten uten at atløpsvann blir fanget opp. Og hvor mye mikroplast og andre giftige stoffer blir frisatt under rensingsarbeider av merdene under vann?

Man kan bare konkludere: Oppdrettsdrift er et kompleks og enormt tema. Til tross for alle positive utviklingene de siste 20 årene betyr driftsmåten forurensing av kysten og mikrosystemet, skader for mennesker og dyr. Veterinærer uttaler seg om «dyretragedien» i oppdrettsnæring. Fylkesmannnen påpeker alvorlig forurensning, fiskehelserapporten viser til at fiskehelse og fiskevelferd – også av villfisk - blir satt til side, opprydding etter forurensining av havet står på vent.

Vi trenger her også ny politisk vilje: Er det ikke helt innlysende at det må bli mer og bedre forskning, utvikling, problemløsningsstrategier? At det er behov for tester, fungerende prosedyrer og tiltak først, for så eventuelt gi konsesjoner for mer utbyging av «biomassen» som det i dag så ufyselig heter

I stedet for å diskutere en ny skatt kunne staten etablere en avgift fra 2 porsent av omsetning for alle som bruker samfunnsverdier. Med det kan det bygges opp en miljøfond med minst 100 milliarder kroner som går til uavhengig forskning og langtidsstudier, og for å ha penger til å rydde opp i miljøskadene.

Når havbruksnæringen drives videre på den måten det gjøres nå, kan klimamålet fra Parisavtalen - 53 prosent mindre klimagasutslipp 2030- ikke nås. Norge var med å signere avtalen. Klimautslipp steg i 2019, i Norge med 5 prosent, mens det sank i EU mellom 3 og 8 prosent..