Forsøpling i idylliske Nærøysund:

Egoismen og latskapen til dere som forsøpler går faktisk utover andres liv

En rekke år med studier i Trondheim og en travel hverdag i storbyen har gjort at jeg ikke har kunnet dra hjem til lille Ottersøy så mye som jeg har ønsket.

Arkivbilde. 

SKRIVER OM FORSØPLING:  Foto: Kim-André Myhre Arntsen.

Meninger

Etter at universitetene stengte for resten av semesteret grunnet pandemien tenkte jeg det var en god ide å ta turen tilbake til bygda. Jeg tenkte at det ville gjøre meg godt å komme meg bort fra en trang hybel, forurenset luft, store folkemengder (selv under en pandemi) og skitne gater. Selv om vi ikke lenger kan møte opp fysisk på universitetet så fortsetter skolearbeidet via selvstudier og digitale forelesninger – aktiviteter som gjerne sluker opp mesteparten av dagen og krever at man sitter innestengt foran en PC.

Men i april ble vi velsignet med en rekke solskinnsdager der spaserturer på kveldstid ble en uimotståelig fristelse for meg. Grunnet pandemien tenkte jeg at å gå på kveldstid, når det er minst folk man kan møte på, er det mest forsvarlige å gjøre.

Mens jeg går langs veien og utforsker Ottersøy på nytt for første gang på flere år slår det meg hvor heldige vi er på bygda. Vi har ren luft, vi har nydelig natur, vi lever tett på dyrelivet og vi er omringet av kjente fjes. Mens jeg spankulerer oppdager jeg at mye har forandret seg på godt og vondt på hjemplassen, men at dessverre én ting ikke har forandret seg. Alt det jævla søppelet.

Jeg blir nærmest sjokkert når jeg først begynner å aktivt ta inn over meg hvor mye plast, snus, glass, metall og annet søppel som ligger strødd langs veikanten, i bergskråningen, ved havet og blant trærne. Det virker som folk tror naturen vår er en form for kollektiv søppeldynge. Jeg antar at det meste kommer fra folk som kaster ting ut vinduet mens de kjører bil (snus, brusflasker, plast fra sjokolade og annet godt), mens andre gjenstander jeg fant berte preg av dumping (maskindeler ved straumkanten), enten for de ikke vet hvor de skal levere sånt eller på grunn av latskap.

Gidder dere virkelig ikke å vente med å kaste søppelet deres før dere kommer hjem fra bilturen? Out of sight, out of mind, right? Det er dessverre ikke sånn at søppelet forsvinner når det forlater bilvinduet deres. Som barn mangler vi en evne som kalles for objekt permanens. Det vil si at vi forstår ikke at objekter og mennesker fortsetter å eksistere når vi ikke lengre kan se dem. Det har tydeligvis ikke en betraktelig del av folket i Nærøysund kommune utviklet,

Siden de tror det er greit å kaste fra seg dritten sin i naturen. Skjønner dere ikke at naturen er både hjemmet og matbordet til dyrelivet vårt? Dyrene skjønner ikke at de ikke burde spise snusen og plasten dere kaster på bakken. Dyrene skjønner ikke at glass skjærer opp innvollene deres før det er for sent. Det er ikke bare ville dyr som tar skade av dette heller.

Bønder har lenge fått erfart hvor fatale brus- og ølbokser kan være for kyrne deres. Mange bønder benytter fôrmiksere som de hiver rundballer oppi. Mikseren maler fôret og mater kyrne annenhver time hele døgnet. I mikseren er det flere magneter som skal fange opp hvis det har havnet for eksempel metallrester, spiker eller stålstrenger i fôret.

Dessverre er det sånn at brus- og ølbokser er laget av aluminium, så den fanger ikke opp boksene siden de ikke er magnetiske. Hvis det kommer bokser eller lignende i mikseren males de til små knivblader som kyrne svelger. Dette medfører ofte en blodig og smertefull død for dyra hvis dette ikke oppdages fort nok.

Egoismen og latskapen til dere som forsøpler går faktisk utover andres liv, skjerp dere. Det er mye snakk for tiden om hvordan man skal skape bolyst i distriktene. Vel en ting er sikkert, jeg får ikke særlig bolyst av en søppeldynge.