Sjømatnæringa kan senke skuldrene – grunnrenteskatten er avlyst

Nå har vi fått på plass det avgiftsregimet som sjømatnæringa og kommunene har etterspurt for å drive med oppdrett langs norskekysten.

  Foto: Eystein Fiskum Hansvik

Meninger

Det gir forutsigbarhet både for næringa og for inntekter til kommunene, slik at kommunane får ytterligere et insitament for å legge til rette for sjømatnæringa.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 foreslår regjeringa å innføre en produksjonsavgift på laks, aure og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021.

Regjeringen går ikke videre med forslaget fra flertallet i Havbruksskatteutvalget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt. Med dette er det nå satt et endelig punktum for denne saka av vår regjering. Vi har lagt oss på en linje som næringa selv har tatt til orde for. Jeg håper sånn sett at dette blir godt mottatt.

Dette er ei svært viktig avklaring for distrikts-Norge, der havbruk står for en stor del av arbeidsplassene og verdiskapinga langs kysten vår. Den usikkerheten som har oppstått rundt innføring av grunnrenteskatt har ført til at mange i næringa har satt seg på gjerdet og avventet videre investeringer. Nå er dette avklart, og vi har på nytt forutsigbare rammevilkår for drifta.

At grunnrenta blir vraka er svært viktig for vekstkrafta i distrikts-Norge og for det grønne skiftet. Men det aller viktigste med denne beslutningen er at verdiskapinga blir igjen i lokalsamfunna langs kysten og med det gir fortsatt grunnlag for innovasjon, nye investeringar og fleire trygge jobbar i ei av fremtidsnæringene her i landet.

Inntektene fra produksjonsavgiften skal fordeles til havbrukskommuner og -fylkeskommuner. Avgifta vert sett til 40 øre per kg produsert fisk. Det gir om lag 500 mill. kroner til kommunesektoren, som vil utbetales fra og med 2022. Det havbrukskommuner og fylkeskommuner som vil få disse inntektene. Det vil gi en god og forutsigbar inntektskilde, samtidig som det blir interessant å legge til rette arbeidsplasser innen denne sektoren.

Regjeringa foreslår videre at kommunesektoren som har disse næringene i sin kommune, tilføres 1 mrd. kroner i 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet fra inntektene fra årets salg av ny kapasitet. Fra 2022 legges det også opp til at disse kommunene skal motta 25 pst. av inntektene fra kapasitetsjusteringer, i tillegg til de 500 mill. kroner de får fra produksjonsavgiften.

Havbruksfondet har gitt flere kommuner langs kysten en god kapitalbase som har blitt brukt til videre industriutvikling og tilrettelegging også for andre typer arbeidsplasser. Kommunene har brukt disse pengene på en klok måte. Det har gjort at de er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringar og omstillingsbehov.